Keith Richards, Henrik Ibsen og Hellesylt

Som så mange andre brukte jeg deler av juleferien til å lese Keit Richards' selvbiografi, "Livet". For en som har fulgt denne gruppa mer eller mindre jevnt, siden midten av 60-åra ga Stones-gitaristens framstilling derfor en rekke assosiasjoner også knyttet til egen oppvekst:

"Raadhuset" i Ålesund rives.

"Raadhuset" , en søndag seint i november 1910, i det gravemaskinen gjør seg klar.

I disse dager fjernes det såkalte "Raadhuset" fra tomta ved Høgskolen i Ålesund. "Raadhuset" bærer med seg en historie som kan knyttes til utgangspunktet for byens visuelle utforming for mer enn hundre år siden. Defor er det vel verdt å dvele litt ved opprinnelsen til dette bygget:

Trenaglen fra "Fox" - Epilog



Trenaglen fra "Fox". (Foto: Ragnar H. Albertsen.)

John Franklin var født i den engelske småbyen Spilsby i Lincolnshire i 1786. Som ett av 12 barn måtte han tidlig ut for å tjene til livets opphold. Og allerede som fjortenåring gikk han inn i den britiske marinen. Her ble Franklin værende, og deltok både i slaget på København red i 1801 og i slaget ved Trafalgar i 1805. I 1820-årene ledet han flere ekspedisjoner som skulle utforske nordkysten av Canada. På den første av disse, Coppermine-ekspedisjonen, døde 11 av 20 deltakere av sult. De andre overlevde ved bokstavelig talt å spise alt som var tilgjengelig - til de ble berget av indianere. Etter dette ble John Franklin kjent som "Mannen som spiste støvlene sine".

Trenaglen fra "Fox". Del 2:

Sir John Franklin

Sir John Franklin var 59 år da den britiske regjeringen i 1845 ba ham om å lede en ekspedisjon for å utforske Nordvestpassasjen. Nå var ikke dette noe ukjent terreng for den erfarne admiralen. Han hadde ledet flere ekspedisjoner i arktiske strøk tidligere, og også seilt gjennom deler av dette området. 500 kilometer av passasjen var imidlertid ennå ikke kartlagt.

Så den 19. mai 1845 la Franklin av gårde med sine to skip, HMS "Erebus" og HMS "Terror". Foruten seil var skipene også utstyrt med dampmaskiner. Dermed kunne de gjøre ei fart på 4 knop. Ombord var det et mannskap på 134, og proviant og forsyninger for 3 år.

Trenaglen fra "Fox". Del 1.

Aalesunds Museum (bilde fra museets hjemmeside)

En  trenagle. Gjenget. 2o cm lang med en diameter på 3,5 cm. Det var museumsgjenstanden jeg satt bøyd over en høstdag for noen og tjue år siden. Kjellerrommet på Aalesunds Museum var fylt med gjenstander, av ymse størrrelser, slag og tilstand. Gjenstandene var delt i to grupper; de som hadde fått et løpenummer med museets signatur, og de som ikke hadde noe slikt. Den siste gruppen var den enkleste. Den kunne bare omplasseres for videre lagring. Den første gruppen hørte til i kategorien protokollførte, tilhørte museets tilvekst gjennom snart hundre år, og måtte dermed behandles med utstrakt grad av ydmykhet og respekt.

Munch og Warhol på Lillehammer

Fra utstillinga på Lillehammer Kunstmuseum.

Lillehammer Kunstmuseum   (http://bit.ly/aSmOki)  er absolutt verdt et besøk. Ikke minst i disse dager da museet viser en felles presentasjon av to av kunsthistoriens mest kjent navn, Edvard Munch og Andy Warhol. Jeg skal villig innrømme at jeg på forhånd skjønte lite av denne sammenstillinga. Å presentere Edvard Munch sitt forhold til lille Åsgårdstrand i lag med den hyperurbane, New York-baserte Andy Warhol  var vel bare en ny måte å trekke flere til museet på - tenkte jeg i det jeg forserte trappene til utstillingssalene i andre etasje.

Bodøtur 2: Norsk Luftfartsmuseum og Kjerringøy

Norsk Luftfartsmuseum

Tilbake fra den musikalske tankeflukten til Skottland, nærmer flymuseet seg. Det mest iøynefallende er kontrolltårnet. Få er det vel ikke som på veg til Bodø Lufthavn har fått øye på dette kontrolltårnet, trodd at de var fremme - og gått av bussen noen stopp før flyplassen.

 Noen tur til værs får du imidlertid ikke på Norsk Luftfartsmuseum ( http://www.luftfart.museum.no/) - men nesten: Flysimulatoren ga iallfall meg en uforglemmelig tur i en dobbeltdekker; der jeg, etter å ha sneiet toppene av en velvoksen furuskog og nesten krasjlandet i en åker, i siste liten unngår kollisjon med ei  fjellside av det mer utilgjengelige slaget - og faktisk makter å komme ned på bakken uten så mye som ei skramme...