Bellman i byen

Ikke noe tyder på at Carl Michael Bellman (1740-1795) noen gang tok turen til Ålesund. For det første var ikke Ålesund blitt særlig til by da den svenske dikteren levde. For det andre reiste han ikke mer enn høyst nødvendig; preget som han var av fattigdom og gjeldsproblemer gjennom det meste av sitt liv.
Like fullt var det svensken sine tekster som unisont ble avsunget  fra trappa utenfor Løvenvold kino, midt i Ålesund, under årets feiring av nasjonaldagen. Framføringen var det Heibergs Mandskor som stod for, og minikonserten ble gjort i forbindelse med at TV 2 gjorde opptak fra denne dagen.

                                         Heibergs Mandskor, 17. mai 2010.

Pussig er det likevel - å komme vandrende opp  Løvenvoldbakken, etter å ha overvært årets 17. mai-tog; som alltid preget av norske flagg og frimodige barnestemmer som synger "Ja, vil elsker" og annet nasjonalt. Komme da intetanende vandrende,  på lettere febrilsk leiting etter et ledig kafebord etter en lang formiddags iakttakelse av nasjonaldagsfeiringen - den norske, må vite: for så å bli møtt med svensk sang! Verre ting enn det har nok vederfaret de fleste av oss. Det skal villig innrømmes. Men pussig, det er er det, uansett hvordan vi snur og vender på den saken. Og, som pussigheter flest, kan denne også være vel verdt å se nærmere på. For: Hvorfor i all verden blir svenske 1700-tallsviser av ymse innhold,  framført på 17. mai av alle tidspunkt- og hvorfor i Ålesund, av alle steder?

    Deler av Ålesunds sørside, slik den så ut da Anton Heiberg kom til byen. (Aalesunds Museums arkiv)

For å finne mer ut om det må vi gå tilbake til sommeren 1883. Da kom den 36 år gamle Anton Heiberg til Ålesund. Her hadde han fått stillingen som organist i Ålesund kirke. Heiberg var fra Lyngen i Troms, men hadde jobbet som bokhandler i Trondheim i flere år. Imidlertid var det helst musikk han ville sysle med. Så etter å ha spilt i operaorkesteret både i Stockholm og i Hamburg - havnet han altså i Ålesund. Heibergs hovedinstrument var cello, som han, i følge Kristian Bugge "...spilte med smak og stor ferdighet...". Men det er altså organist han kommer til å livnære seg som. I tillegg blir han tilsatt som sanglærer ved Latinskolen. Den mangfoldige musikeren blir en krumtapp i det etter hvert rikholdige musikklivet som utfolder seg i den hurtig voksende kystbyen. Fram til brannåret 1904 leder Heiberg musikkforeningen, dirigerer en periode Aalesunds Mandssangsforening - før han altså er med på å starte Heibergs Mandskor.

                                                   Anton Heiberg (1837-1920).


Heibergs Mandskor ble stiftet i 1894. Stiftelsen skal ha vært en protest mot de unionskeptiske medlemmene av Aalesunds Mandsangforening, og ble dannet av 15 utbrytere herfra. Koret var svært så aktivt i åra som fulgte. Så i sin byhistorie fra 1923 kunne Kristian Bugge slå fast at "...koret har deltatt i flere utenbys sangerfester og altid gjort sig bemerket med sin gode samsang." Allerede på dette tidspunktet var også 17. mai-konserten innarbeidet som tradisjon. Og, i følge Bugge, var denne tradisjonen så fastspikret at da koret en gang måtte stå over sin gratiskonsert på nasjonaldagen, skrev likevel en av byens aviser at "...Avholdshjemmet var fuldt besat, og Heibergs mandskor sang med vanlig dygtighet."

Det var altså oppslutningen om unionen med Sverige som dannet bakgrunnen for dannelsen av Heibergs Mandskor. Så vidt vites er ingen av dagens medlemmer tilhenger av noen gjenopptakelse av den unionen. Framføring av Bellman på 17. mai gir like fullt en underholdende - og samtidig tankevekkende - påminning om den striden som var omkring Norges selvstendighet rundt det forrige århundreskiftet.  Og for den påminningen fortjener Heibergs Mandskor et aldri så lite "Hurra"!

Sørgelig, men sant er det at det ikke har lyktes meg å spore opp Heibergs Mandskor på You Tube. Så i påvente av at de også tar det mediet i bruk for å spre sin sangglede, får vi nøye oss med en Bellman-tolkning av det noe nyere slaget: