Trass i vinterlige værforhold og en vindstyrke som var nordvestlandet verdig, ble likevel ulike arrangement gjennomført etter planen. Trønderhovedstaden har lange radikale tradisjoner. Trondheim var byen der Fagopposisjonen av 1911, anført av en ung Martin Tranmæl, gjorde livet surt for sosialdemokratene i Det norske Arbeiderparti. 19. november dette året vedtok nemlig en samlet trøndersk fagbevegelse krav om at partiets politikk måtte legges om i en mer revolusjonær retning. Parlamentarismen var en omveg - eller helst en blindveg - mot målet: det klasseløse samfunnet.
Fagopposisjonen av 1911 kom etter hvert til å trekke Arbeiderpartiet i ei sterk Moskva-tro retning etter revolusjonen i Russland i 1917. Om lag ti år seinere gjenerobret sosialdemokratene flertallet fra den mer revolusjonære fløy. Et intermesso i partiets historie dette, uten tvil. Likevel noe som nok kom til å sette varig preg på seinere lederskikkelser innenfor arbeiderbevegelsen langt inn i etterkrigstida; som en ung Einar Gerhardsen eller en ung Haakon Lie, for den del.
Interessant derfor å ta temperaturen på 1. mai i Trondheim anno 2010 - for å finne ut om en og annen radikal rest fremdeles er intakt - knapt hundre år etter at de unge barrikadekjemperne krevde samfunnet totale omveltning med utgangspunkt i den nå reetablerte bispehovedstaden. Kan hende var det fremdeles mulig å spore ånden etter den unge Tranmæl i bygatene denne lørdagen. Og om ikke her - hvor ellers da kan slikt være å finne i dagens oljefylte velstandssamfunn?
Vi fant i hvert fall toget: Om lag 2000 mennesker samlet seg under faner og flagg. Fagforeninger dominerte, og lokale saker, som nei til nedleggelse av Kalvskinnet skole, samlet mange. En parole som gikk igjen var "Nei til EUs datalagringsdirektiv". Og trass i at sludd- og regnbygene forvandlet torget til en soppskog av paraplyer, stod likevel Gerd Liv Valla fram under Olav Trygvassons svært så høyreiste skikkelse - og slo et slag for seks timers dagen og en rekke andre saker: Både kampen for likelønn og forsvar av sykelønnsordningen var sentrale temaer. Tydelig var hun i sin tale - og hun ble etterfulgt av appeller fra flere. Og selvsagt Internasjonalen, som ble unisont avsunget fra hundrevis av utholdende frammøtte.
Resten av dagen ble stort sett markert under tak. Og for en by som ikke bare blir bispesete, men som også får Norges første rockemuseum, Rockheim, til snart å synliggjøre noen av Trøndelags, og landets, mer rebelske tradisjoner fra nyere tid: hva var da mer naturlig enn å avslutte dagen med en skikkelig rockekonsert! Og med skotske Proclaimers på scenen, ble allsangfaktoren uvanlig høy.
Gjennom knapt 20 år har denne gruppa, med tvillingbrødrene Reid i spissen, opparbeidet seg et rikholdig repertoar. Av sangene som kan sies å være i tråd med noe av det 1. mai fremdeles symboliserer, bør denne kunne passe:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar