Nytorget - eller Lorchenestorget - ved Hellebroa var samlingssted for den første omfattende 17. -feiringen i Ålesund. (Bildet tilhører Aalesunds Museum)
Mai 1884 var sur og kald, og 17. mai var ikke noe unntak. For allerede da det tyske musikkorpset, som var leid inn for dagen, vekket opp befolkningen kl. 06.00 om morgenen, var regnet "uafladeligt nedøsende". Været forhindret likevel ikke at 17. mai 1884 ble den mest storslagne byen til da hadde opplevd.
Den gode oppslutningen om dagen må sees på bakgrunn av den politiske omveltningen som Norge på dette tidspunktet var midt inne i. Det gamle embetsmannsregimet stod for fall, og et nytt, med basis i Stortinget, var i emning. Samtidig var de stridende parter i denne saken i ferd med å organisere seg som partier.
Således hadde både Høyre og Venstre sine sympatisører blant de 150 som i begynnelsen av måneden hadde møtt opp i Latinskolens gymnastikksal for å velge en festkomite for 17. mai. Møtet var dominert av Venstre-sympatisører. Likevel ble partene enige om at komiteen måtte settes sammen slik at hvert av partiene fikk like mange medlemmer.
Lederne i det unge Venstre-partiet nølte foreløpig med å gjøre 17. mai til en politisk kampdag - slik den i forbindelse med unionsstriden noen år seinere kom til å bli. Til det stod partiet ennå for svakt i befolkningen. Dessuten gjaldt det først og fremst å få innarbeidet 17. mai som festdag for alle i byen. Feiringen av nasjonaldagen måtte bli en tradisjon med så bred og så varig forankring som mulig.
I tråd med dette sørget den festkomiteen som var blitt nedsatt på møtet i Latinskolen, for at de talerne som slapp til denne dagen representerte ulike politiske avskygninger. Så etter at prosesjonen, bestående av sjømenn og loser, skytterlaget, gymnaset, ynglingeforeningen, handelsforeningen, musikken, festkomiteen, sangerne, bystyret, embetsmenn, handelsstanden, håndverkere, arbeidere og, til sist godtemplarforeningen og avholdsforeningen; etter at denne prosesjonen således hadde lagt bak seg distansen mellom Vestre Almueskole (øverst i Kirkebakken) og Nytorget (Lorchenestorget) ved Hellebroa, var det ikke mindre enn fem taler for dagen.
Ingen av talerne var blant dem som fattet seg i korthet - om vi skal tro avisreferatene. Publikum holdt likevel ut, og belønnet talerne med både applaus og hurrarop.
Tidligere på dagen var det barnetog samt kapproing med færing rundt Olsskjæret. Ro-konkurransen samlet i alt 12 deltakere, og vinner ble Lars Johannesen Buholmstrand. Han fikk overrakt 20 kroner i premie. På andreplass kom A. Liaaen, som fikk 15 kroner. A. Humlen ble nummer 3. Han måtte nøye seg med 10 kroner.
Fyrverkeriet, som kl. 10 om kvelden lyste opp den regntunge himmelen, satte punktum for denne første, omfattende 17. mai-feiringen i Ålesund. Noe endelig punktum ble det som kjent slett ikke. Snarere heller et kolon: Et kolon som varslet innføringen av en varig tradisjon med brei, folkelig feiring av nasjonaldagen.
Program for 17. mai 1884.
Mai 1884 var sur og kald, og 17. mai var ikke noe unntak. For allerede da det tyske musikkorpset, som var leid inn for dagen, vekket opp befolkningen kl. 06.00 om morgenen, var regnet "uafladeligt nedøsende". Været forhindret likevel ikke at 17. mai 1884 ble den mest storslagne byen til da hadde opplevd.
Den gode oppslutningen om dagen må sees på bakgrunn av den politiske omveltningen som Norge på dette tidspunktet var midt inne i. Det gamle embetsmannsregimet stod for fall, og et nytt, med basis i Stortinget, var i emning. Samtidig var de stridende parter i denne saken i ferd med å organisere seg som partier.
Således hadde både Høyre og Venstre sine sympatisører blant de 150 som i begynnelsen av måneden hadde møtt opp i Latinskolens gymnastikksal for å velge en festkomite for 17. mai. Møtet var dominert av Venstre-sympatisører. Likevel ble partene enige om at komiteen måtte settes sammen slik at hvert av partiene fikk like mange medlemmer.
Lederne i det unge Venstre-partiet nølte foreløpig med å gjøre 17. mai til en politisk kampdag - slik den i forbindelse med unionsstriden noen år seinere kom til å bli. Til det stod partiet ennå for svakt i befolkningen. Dessuten gjaldt det først og fremst å få innarbeidet 17. mai som festdag for alle i byen. Feiringen av nasjonaldagen måtte bli en tradisjon med så bred og så varig forankring som mulig.
I tråd med dette sørget den festkomiteen som var blitt nedsatt på møtet i Latinskolen, for at de talerne som slapp til denne dagen representerte ulike politiske avskygninger. Så etter at prosesjonen, bestående av sjømenn og loser, skytterlaget, gymnaset, ynglingeforeningen, handelsforeningen, musikken, festkomiteen, sangerne, bystyret, embetsmenn, handelsstanden, håndverkere, arbeidere og, til sist godtemplarforeningen og avholdsforeningen; etter at denne prosesjonen således hadde lagt bak seg distansen mellom Vestre Almueskole (øverst i Kirkebakken) og Nytorget (Lorchenestorget) ved Hellebroa, var det ikke mindre enn fem taler for dagen.
Ingen av talerne var blant dem som fattet seg i korthet - om vi skal tro avisreferatene. Publikum holdt likevel ut, og belønnet talerne med både applaus og hurrarop.
Tidligere på dagen var det barnetog samt kapproing med færing rundt Olsskjæret. Ro-konkurransen samlet i alt 12 deltakere, og vinner ble Lars Johannesen Buholmstrand. Han fikk overrakt 20 kroner i premie. På andreplass kom A. Liaaen, som fikk 15 kroner. A. Humlen ble nummer 3. Han måtte nøye seg med 10 kroner.
Fyrverkeriet, som kl. 10 om kvelden lyste opp den regntunge himmelen, satte punktum for denne første, omfattende 17. mai-feiringen i Ålesund. Noe endelig punktum ble det som kjent slett ikke. Snarere heller et kolon: Et kolon som varslet innføringen av en varig tradisjon med brei, folkelig feiring av nasjonaldagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar