Historien føres tilbake til vinteren 1973. Da ble Richard John Bingham, den 7. jarl av Lucan, skilt fra Veronica Mary Duncan, som han hadde vært gift med siden 1963. De hadde 3 barn sammen. Lorden, som var utdannet ved Eton og hadde ei militær karriere bak seg, var også opptatt av gambling, og hadde etter hvert pådratt seg ei betydelig gjeld.
Etter skilsmissen bodde barna hos sin mor, i bydelen Belgravia; en velstående del av London. I september 1974 ansatte Lady Lucan den 19 år gamle Sandra Eleanor Rivett som barnepike for sine barn.
Drapet
Et par måneder seinere, torsdag 7. november klokka kvart på ti om kvelden, stormet Lady Lucan inn på puben The Plumber's Arms. Puben lå rett ved siden av huset hun bodde i. Lady Lucan blødde fra flere sår i hodet, og ropte: Hjelp, meg, hjelp meg, hjelp meg, han er i huset, han har myrdet barnepiken!
Politi ble tilkalt, og et kvarter seinere var de på plass for å gjennomsøke huset. I trappegangen ned til kjelleren var det stupmørkt. Det som møtte dem da de kom ned på kjøkkenet, som lå i denne etasjen, var et fryktelig syn. Blodsøl på vegger og gulv. Knuste tallerkner, kopper og fat lå strødd omkring. Innpakket i en lerretsekk fant de liket av Sandra Rivett. Liket hadde tydelige skader i hodet. Politiet fant også et blodig blyrør. Og i en stol lå lyspæra som var fjernet fra taklampen i gangen.
Vitnemålet
Grevinnen, Lady Lucan, ble tatt hånd om av de som var til stede på puben, og fraktet til sjukehus. Fra sjukesenga avga hun forklaring, og utpekte eksmannen som gjerningsmann. I følge grevinnen hadde hun tidligere på kvelden sittet i stua og fulgt med på fjernsynsprogrammet Mastermind. Sandra Rivett hadde stukket hodet inn gjennom døra og spurt om hun ønsket en kopp te. Det takket hun ja til, og Rivett gikk igjen.
Da det varte og rakk uten at hun kom tilbake, gikk grevinnen ned for å finne ut hva som hadde skjedd.. Trappegangen var mørk, og da hun ropte, dukket en mannsperson opp fra mørket. Han slo henne hardt med en tung gjenstand. Hun hylte, og han ba henne holde stilt. Da kjente hun igjen stemmen. Den tilhørte eksmannen, Lord Lucan. Hun klart å roe ham ned, og spurte hvor det var blitt av Sandra Rivett. Lorden svarte at hun var død. De gikk opp til andre etasje, der datteren Frances satt og så fjernsyn. De ba henne gå og legge seg. Lorden gikk deretter ut på badet, og Lady Lucan så sitt snitt til å flykte.
Flukten
Omtrent kl. 10 samme kveld ringte Lord Lucan på hos sin venninne, Madeline Florman, som bodde i nærheten. Florman hadde allerede lagt seg, og lukket derfor ikke opp. Hun fikk en telefon fra ham like etter. Lucans mor ble også oppringt. Lucan fortalte sin versjon av det som hadde skjedd, og ba henne dra avgårde for å se til barna.
I en Ford Corsair som han hadde fått låne tidligere, kjørte Lord Lucan videre til et vennepar i East Sussex. Her traff han kona i huset, og fortalte henne følgende: Lucan hadde gått inn i konas hus, og ned i kjelleren. I mørket hadde hadde glidd i en blodpøl. Gjerningsmannen var da allerede forsvunnet fra huset.
Seinere tok Lucan flere telefoner, og prøvde blant annet å nå sin svoger. Men uten å lykkes. I stedet skrev han to brev til svogeren. Det ene tok for seg hans egen versjon av hendelsesforløpet. Det andre omhandlet en forestående auksjon med salg av familiens sølvtøy. Auksjonen var planlagt for å lette Lucans gjelsdbyrde.
Klokka kvart over ett om natta, fredag 8. november 1974, satte Lord Lucan seg i bilen og kjørte avgårde. Det var siste gang han ble sett.
 |
| Richard John Bingham, 7de Jarl av Lucan. (foto: Wikipedia) |
Etterforskningen
Den påfølgende mandagen ble bilen funnet, forlatt ved Newhaven, på sørkysten av landet. Inne i bilen var spor av blod, og også et blyrør, som lignet det som ble funnet i huset.
Vel et halvt år seinere, i juni 1975, ble drapsaken behandlet i retten. Her fant man ikke noe som tydet på at en annen gjerningsmann hadde vært involvert i drapet på barnepiken. Juryen kom da til den konklusjon at Lord Lucan var den skyldige. Han hadde handlet alene om drapet. Lucan hadde ment å ta livet av kona, men på grunn av mørket hadde han forvekslet henne med Sandra Rivett. De to hadde omtrent samme høyde.
I 2004 ble etterforskningen tatt opp igjen. Denne gangen ved hjelp av DNA- analyser og utarbeiding av
dataprofil av lorden. Dette ga imidlertid ingen entydige resultater.
Lordens forsvinning har vært gjenstand for en rekke artikler og bøker. Flere har stilt spørsmål ved om Lucan virkelig var den skyldige. I 2009 hevdet blant annet journalisten Kevin Dovkants at dersom Lucan var blitt tatt, ville han sannsynligvis ikke blitt dømt. Til det var det foreliggende bevismaterialet for tynt. Dovkants argumenterte blant annet med at Lady Lucan og datteren Frances delvis hadde avlagt sprikende forklaringer knyttet til tidspunkt for hendelsene denne novemberkvelden.
Hvor ble han av?
Ulike teorier og spekulasjoner har blitt lansert. En venn av Lucan, John Aspinall, hevdet at han hadde begått selvmord. Han hadde en båt liggende ved Newhaven. Lucan hadde lagt ut med den, og sørget for at den sprang lekk.
Andre påstår å ha sett lorden i live - både på Goa, i Sør Afrika og på New Zealand. I 1992 ble imidlertid Lord Lucan offisielt erklært død.
Knyttet til uttrykk om folk som ofte er fraværende, samt i avisartikler, i radio- og fjernsynsprogrammer, i bøker - og altså; til og med i punkplatesamlinger - har likevel Lucan fremdeles en tendens til å dukke opp.
Her er da singlen fra 1980. Utgitt på intet mindre enn Criminal Records av gruppa The Dodgems - Lord Lucan is Missing:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar