Da Nansen svingte hatten på Ålesund havn.

Ålesund, 22. juli 1896: Oscar 2. går i land på Skansekaia. (Foto: Aalesunds Museum.)

Året 1896 var preget av flere fasjonable besøk til Ålesund. Den mest prominente gjesten var nok den tyske keiser, Wilhelm 2. Torsdag 16. juli ankret keiserskipet "Hohenzollern" opp på Aspøvågen. Selv om keiseren denne gangen holdt seg ombord med sitt mannskap på 295 personer, sørget skipsorkesteret for at tilroende ålesundere både fikk høre "Ja, vi elsker" og andre musikkstykker framført fra skipsdekket. Trolig fikk også noen glimt av Wilhelm selv -- uten at det vites for sikkert.

Noen dager seinere, 22. juli, var selveste kongen, Oscar 2, på besøk.


 Da var det for øvrig gått 163 år siden sist en konge hadde vært i Ålesund.Og selv om byen var vakkert pyntet, og stemningen ellers upåklagelig, fikk kanskje også Oscar 2. med seg at en del av flaggene som var heist, var "rene". Unionsmotstanden var jo sterkt økende i disse åra. Dermed var heller ikke venstreavisa "Søndmørsposten" helt fri for sarkasme i sin skildring av de mange som var møtt opp for å få et glimt av kongen denne regntunge onsdagen:

"...thi det er ikke hver dag den norske konge besøger Aalesund, og dertil har folk maattet slutte aa slaa af mangel paa høitørk...!"

Nansen kommer!
Da var det adskillig mer glød og entusiasme knyttet til den neste gjesten, Fridtjof Nansen. Nansen vendte i 1896  tilbake til sivilisasjonen, etter 3 år i Arktis. Ferden med "Fram" og overvintringen på Frans Josefs Land ble etterfulgt av en hyllingsferd langs norskekysten som få - om noen - tidligere hadde opplevd.

Byer og tettsteder langs hele kysten kjempet for å få "Fram" til å stanse - slik at de kunne gjøre stas på polarheltene. Invitasjon fra Ålesund ble sendt, men ekspedisjonsdeltakerne var slitne, og avslo høflig. Ålesunderne ga seg likevel ikke. Byens skipperforening sendte et nytt telegram til "Fram" - og denne gangen med positivt resultat. Dermed kunne forberedelsene til storbesøket begynne!

Ekspedisjonen skulle forlate Trondheim om kvelden mandag 31. august. Den kunne dermed ventes til Ålesund et stykke ut på tirsdagen. Byens befolkning skulle varsles ved ankomsten ved at en salutt på 3 skudd skulle avfyres fra Aksla "...saasnart Fram saaes ved Lepsø rev..."

Dagen kom, og allerede tidlig på morgenen var folk i full aktivitet; ivrig opptatt med å vaske vinduer, feie trapper og pynte hus og fartøyer med flagg og blomster. Søndmørsposten kunne melde om "...et enestaaende straalende veir med klar himmel og kun svage nordostkast, der kjælent legede med flagene..."- og ei feststemning som kunne merkes over alt og som preget alle i byen.

Søndmøre Dampskibselskab hadde lagt ut billetter for salg til dem som ville følge "Geiranger" eller "Storfjord" ut for å hilse gjestene velkommen. Disse billettene ble raskt revet bort. Også "Ternen" og et par private dampskip lå ved kaia, mens "Romsdal" la seg til ved Oksebåsen. Den ville signalisere når "Fram" var i sikte, for så å gå til kai for å ta med seg flere skuelystne.

Pyramide
Litt over klokka ett lød signalet, og salutten ble avfyrt. Skipene kastet hurtig loss, og skuelystne samlet seg over hele området rundt Skanskaia: På fartøyer, i vinduer, på hauger og knauser; ja, langt oppover fjellsida mot Aksla stod folk og ventet på Nansen. Ombord i "Storfjord", som sammen med de andre skipa hadde lagt seg til ved Oksebåsen, dannet mannlige medlemmer av byens turnforening pyramide i stormastra:

"...Med de vakre dragter, hvid lue, hvid skjorte med nationalfarvede baand om kraven og mørke benklær - tog dette sig udmærket ud... - I følge Søndmørsposten.

På dekket stod dameturnere oppstilt. Og da ekspedisjonen nærmet seg, spilte turnmusikken opp - og "Ja, vi elsker" formelig runget over Valderhaugfjorden. Nasjonalsangen ble etterfulgt av kraftige hurrarop, og hatter og lommetørkler føyk til værs. En rekke mindre fartøyer kom også til, og under vedvarende jubel ble skipene eskortert til kai.

Sigurd Scott Hansen, Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup på
akterdekket på "Fram", sommeren 1894.

Tretten skudd
På land lød hurraropene om mulig enda sterkere. Og fremst i folkemengden på Skansekaia stod representanter for byens mange lag og organisasjoner; alle under sin fane. En ny salutt, på 13 skudd, ble avfyrt, og besvart fra skipene. Samtidig kom Nansen selv til syne på akterdekket på "Fram"s slepeskip "Haalogaland".  Han vendte seg mot folkemengden og svingte med hatten!

Dette gjorde et formidabelt inntrykk - og ble besvart med "...tordnede hurraer, som nu og da afbrødes af "Nei, se!" og "Sandelig en kjæk mand!"..."

Sammen med sin kone, Eva, og kaptein Otto Sverdrup, ble Nansen overstrødd med blomster som ble kastet ned til dem fra land. Og fra hauger og skråninger, fra tak og vindusåpninger, ja, fra alle mulige steder der ekspedisjonsmedlemmer kunne skimtes, lød hurrarop og "Leve!" - både til Nansen og til hvert enkelt medlem av hans mannskap.

Avreise
Lenge varte ikke Fridtjof Nansens besøk på Ålesund havn. Etter en knapp halvtime satte "Haalogaland" og "Fram" seg atter i bevegelse. De lokale dampskipa fulgte med et stykke, og avskjedssalutt ble avfyrt og besvart. Så satte ekspedisjonen kursen videre sørover.

Tidsnød til tross; maken til begeistring hadde byen knapt opplevd noen gang tidligere. Så var det da også noe langt mer enn en hvilken som helst høyreist herremann fra hovedstaden som hadde svingt hatten på havna denne septembertirsdagen i 1896:

Gjennom sine ekspedisjoner til arktiske strøk var Fridtjof Nansen i ferd med å bli det personifiserte symbolet på det nye Norge; det unge, fremadstrebende og selvstendige Norge. Samtidig var Nansen den som mer enn noen førte nasjonens stolteste tradisjoner, knyttet til vikingtidas utferdslyst og virketrang, videre fram mot et nytt århundre.

Så konger og keisere fikk ha ålesunderne unnskyldt: Fridtjof Nansens lynvisitt overgikk alt annet av begivenheter i byen dette året!

Som en musikalsk avrunding;  hva er da mer naturlig enn å søke til gruppa "Men Without Hats"? Her er "Safety Dance":