Om ferie - før og nå



Feriemåleksempel 1: Dome Beach, Kypros.



De fleste har noen jobbritualer som må utføres før ferien setter inn. Selv rydder jeg skrivebordet. Å forlate kontoret med ei skinnende, tom skrivebordsplate, er en viktig forutsetning - kanskje den aller viktigste - for å kunne tre inn i såkalt feriemodus. Ryddejobben gir anledning til å se over mye av det som er gjort siste året. Dermed markeres avslutning på en arbeidsperiode, og nullstilling før den neste tar til. Og mellomrommet fylles, av nettopp - ferie!



Feriemåleksempel 2: Haualeite i Volda.



Vårt «ferie»-begrep er avledet av latinsk «feriae», som betegnet romernes festdager. Den tid vi nordboere var jegere og samlere, eller slo oss ned som bønder og fiskere, eksisterte ikke «ferie», verken som begrep eller som realitet. Samfunnet var oppgaveorientert, og betegnelsen «tid» var først og fremst knyttet til den perioden det tok å utføre en bestemt oppgave.

I middelalderen tok europeiske læresteder begrepet «ferie» i bruk. Kirkelige helligdager ble oppfattet som etterlengtede avbrudd i den daglige rutinen. Tilsvarende for rettsvesenet. Det engelske «vacation», som egentlig betyr «å fratre», ble brukt om den perioden retten og skolene ikke var samlet. Ordninger med «vacation» og «holy day» for disse institusjonene ble lovfestet i England på 1600-tallet.



Feriemåleksempel 3: Sunnmørsfjella.
Her representert med Vardane på Sula.



Industrialiseringen endret menneskenes holdning til bruk av betegnelsen «tid». «Tid», målt i klokketimer, fikk innpass etter hvert som arbeidsplassen ble adskilt fra hjemmet. Fra å være oppgaveorienterte, førte industrialisering og urbanisering til at menneskene ble tidsorienterte. Det var ikke lenger onnene i jordbruket eller de ulike fiskeriene som styrte dagene. Det var det klokka som gjorde. Dette skiftet la grunnlaget for kampen for fritid – og for ferie.





Feriemåleksempel 4: Stabben Fyr utenfor Florø



Åtte timers arbeid, åtte timers hvile og åtte timers søvn. Det var kravet fra arbeiderbevegelsen fra 1880-åra av. Det var også den parolen de marsjerte under, de som i 1897 arrangerte det første 1. mai-toget i Ålesund. Når det gjaldt ferie, fikk typografene i Oslo på slutten av 1890-tallet innfridd kravet om 3 dagers årlig ferie – som de første i landet. I åra som fulgte oppnådde andre yrkesgrupper tilsvarende ordning. Og i 1916 var 6 dagers ferie blitt nokså utbredt i arbeidslivet her til lands. Ferieloven, som kom i 1947, ga 3 ukers lovfestet ferie. Siden er jo dette blitt ytterligere utvidet.





Arbeidstida har altså blitt kortere. Fritida dermed lenger. Samtidig ser vi at skillet mellom arbeid og fritid er mindre tydelig enn før. Moderne teknologi gjør oss tilgjengelig døgnet rundt. Arbeidsoppgavene kan like gjerne utføres på hytta som på kontoret. Arbeidstida har dermed mistet mye av sin tidligere tilknytning til, og avhengighet av, arbeidsstedet. På enkelte områder av arbeidslivet er vi dermed på veg tilbake til en oppgavedefinert tidsdimensjon.





Feriemåleksempel 5: Berlin



Når vi museumsfolk skal dokumentere «arbeidssted» i fortid og «arbeidssted» i samtid, blir da også dette noe vi bør trekke inn: Hvordan skiftet fra tidsorientert til oppgaveorientert arbeid påvirker de omgivelser vi kaller «arbeidssted» – og hvordan det endrer vår oppfatning av hva dette arbeidsstedet består av.




Feriemåleksempel 6: Bodø havn.

 

Absolutt verdt å gjøre noen refleksjoner omkring et slikt vidtfavnende felt. Men nå er kontorpulten ferdig ryddet. Jeg pakker sekken, og tar – ferie.



- og så selvsagt: Ålesund!



Og med Nick Lowe sine musikalske strandbravader ønskes alle blogglesere en riktig god sommer: