Danskekonger på Sunnmørsferd

Nørvasundet; fotografert 307 år etter at kong Frederik 4. seilte gjennom det.

Rykter har til alle tider fulgt i kjølvannet av kongebesøk. Når ryktene blir gamle nok, blir de mest levedyktige av dem til sagn, og slike finnes det utallige av. Olav den hellige er uten tvil den kongen som har fått flest sagn knyttet til sin person. Neppe kommer noen til å gjøre ham den rangen stridig. Danskekongenes sunnmørsturer ga imidlertid skral næring til sagntradisjonen. Den eneste som det ble heftet noe ved, var Christian 4. Her skal ei overnatting på Valderøy i april 1599 ha resultert i at ei tjenestejente fra Sykkylven ble gravid. Hun fødte en sønn som, i følge sagnet, skal ha arvet «…den store oldenborgske næse…»

Christian 4.var neppe innom Sunnmøre

Men selv om kongen visstnok etterlot seg ca. 26 barn, var han trolig ganske så uskyldig akkurat her. Riktignok foretok Christian 4. ei reise langs norskekysten på denne tida, men det er svært lite sannsynlig at han var innom Valderøy eller andre steder på Sunnmøre.

Christian 5. (Foto: Wikipedia)

Blant prester og amtmenn

Om Christian 4. for forbi Sunnmøre, var til gjengjeld sønnesønnen innom noen år seinere. Christian 5. var sterkt opptatt av å ruste opp det dansk-norske forsvaret. I den forbindelse la han i 1685 ut på en lengre norgestur. Fra Østlandet, over Dovre og til Nidaros. Der ble hestene byttet ut med skip, og turen videre gikk ut fjorden og sørover langs kysten.

Kongen ankret opp ved Hellandshamn om morgenen den 29. juni. Christian reiste imidlertid langt fra alene: Mellom 150 og 200 rorskarer skulle til for å bemanne de 30 – 40 båtene som fraktet det kongelige følget. Og selv om vinden var strid og bølgene høye, kom de seg trygt til Sula og Moldvær, der amtmannen, Jonas Lilienskiold, tok i mot dem. Kristian fant seg vel til rette på Moldvær, og bestemte seg for å være over hele neste dag. Foruten sosialt samvær med lokale embetsmenn, nyttet kongen tida til å inspisere tropper fra det Sunnmørske Kompani. Og dette likte han så godt at han lot soldatene eksersere både lenge og vel.

Fra amtmannsgarden på Moldvær gikk turen til Vartdal og så til Rovde. På Rovde hadde bøndene bygd ei stor hytte av greiner og løv – en såkalt løvsal. I denne løvsalen ble middagen servert. Under måltidet dukket enn fattig bonde opp. Han hadde slaktet en hjort som han ville forære kongen. Kristian, som selv var en ivrig hjortejeger, skal ha tatt vel i mot gaven.

Fra Rovde reiste de videre til Eidså, og derfra med hesteskyss til Tunheim i Vanylven. Her hadde lensmannen møtt fram, og han sørget for at følget ble trygt fraktet over til Torvik prestegård, der alle skulle overnatte. Prestegården var imidlertid i en så miserabel forfatning at kongen ombestemte seg. Så etter en kjapp inspeksjon av et kompani fra Nordfjord, dro Kristian og følget hans videre – og forserte Mannseidet. Etter en strabasiøs fottur i regn og tåke, ble de fraktet over til Selje prestegård. Og her kunne kongen endelig legge seg til ro for natta.

Løvsal og røykstove

Om det var på farens anbefaling, skal være usagt. I alle fall valgte Fredrik 4. omtrent samme reiserute som Christian 5., da han besøkte Sunnmøre 19 år seinere. Fredrik dro imidlertid motsatt veg; over Mannseidet, og til Torvik prestegård, der de kom fram om kvelden den 21. juli 1704. Kan hende var han ikke like nøye på det, kan hende var han mer sliten etter reisen. Uansett; Frederik 4. valgte å overnatte på prestegården, trass i at forfallet var langt mer framskredet enn ved forrige kongebesøk.

Frederik 4. i kroningsdrakt. (Foto: Wikipedia.)

Kveldsmat orket de også å innta. Et omfattende måltid sådant: Det skal ha blitt fortært 200 hønseegg, i underkant av 600 liter øl, 19 liter fransk brennevin og 115 liter fransk vin. I rettferdighetens navn må nevnes at det ikke er kjent hvor mange som var stuet sammen rundt spisebordet på Torvik prestegård.  Disse varene er likevel bare en liten del av ei svært omfattende liste over hva som ble fortært denne kvelden i 1704. Etter et slikt måltid var det vel heller ikke mange som tok særlig notis av de bygningsmessige manglene som preget dette geistlige nattlosjiet.

Tidlig la de avgårde neste morgen; over Syvdseidet til Eidså. Fra Eidså gikk turen til Rovde, der middagen ble inntatt i ei røykstove. Og trass i enkle omgivelser; menyen var i høysete grad en konge verdig: Blant mye annet bestod den av fire gjess, fire kalkuner, 12 lam, 19 høns, 30 kyllinger og 400 egg; et assortert utvalg av fisk og flesk; en «fed» kalv og to «fede» kviger. Tørst blir man som kjent av slikt – så drikke hørte med. Det omfattet ca. 1500 liter øl, 232 liter fransk vin og 38 liter fransk brennevin. Trass i dette ble det ikke tid til middagshvil. Straks etter satte nemlig det kongelige følget kurs for Moldvær. For der ventet amtmannen med kveldsmat…

Den 23. juli 1704 startet Frederik 4. dagen på Moldvær med å foreta en kjapp inspeksjon av stedlige soldater. Deretter la følget i veg; Over Borgundfjorden, gjennom Nørvasundet, videre gjennom Taftasundet til Eidsvik. Her var det reist en løvsal.  Da det tok til å styrtregne måtte imidlertid kongen evakueres inn i nærmeste røykstove. Røykstove-livet lå imidlertid ikke for Frederik. Så etter å ha vært med på å fortære laks, lam, tørket flyndre, høns, hvetebrød og akevitt, kalte kongen husbonden til seg. Han ville be ham om å lukke spjeldet på ljoren. Denne befalingen falt ikke i god jord, så kongen valgte en rask avskjed fra stedet. Først til Os ved Vatnfjorden. Herfra fikk de båtskyss til Gjermundnes, Og her kunne Frederik endelig ta kvelden – i tilbørlig avstand til de sunnmørske røykstover.

Den siste av danskekongen som besøkte Sunnmøre, var den kjente pietist, konfirmant-innfører og Ålesunds-skeptiker, Christian 6. Han opphold på disse trakter vil imidlertid bli gjenstand for en egen bloggpost ved en senere anledning.