Sunnmørsposten jubilerer!

Første utgave av Søndmørsposten,
utgitt den 30. november 1882.

De politiske kampene som ble utkjempet under vetostriden tidlig i 1880-årene, dannet grunnlaget for vårt partisystem. Grupperingen som etter hvert samlet seg under partibetegnelsen «Venstre», var pådrivere for at Stortinget skulle få større innflytelse, på bekostning av unionskongen og hans regjering. Denne striden skapte stort engasjement utover det ganske land. Striden nådde også Ålesund, den lille kystbyen på Nordvestlandet.

Utsnitt av et Ålesundsprospekt, fotografert av K. Knudsen,.
Trolig er bildet tatt i 1883, altså samme år som Søndmørsposten
begynte å komme ut regelmessig. (Fra Aalesunds Museums arkiv.)

På denne tida fantes det ingen egentlige politiske partier. Bystyret var i all hovedsak satt sammen av folk med bakgrunn fra næringslivet. Handelsborgere dominerte, supplert med håndverkere og representanter fra fiskeri og et gryende industrimiljø. I en liten by som Ålesund, og med stemmeretten avgrenset til menn med eiendom og/eller formue, var det ikke til å unngå at et fåtall personer preget det lokalpolitiske landskapet.

Byen hadde to aviser, «Aalesunds Handels og Søfartstidende» og «Aalesunds Blad». «Aalesunds Blad» var grunnlagt i 1871, som et mer liberalt alternativ til det konservative «Handels- og Søfartstidende». Etter hvert dreide imidlertid «Aalesunds Blad» også over i ei mer konservativ retning. Så noen opposisjon til den rådende politikken, representerte heller ikke «Aalesunds Blad» begynnelsen av 1880-åra.

Så mens de politiske stridighetene om hvorvidt konge og regjering skulle kunne stilles til ansvar overfor Stortinget, ble stadig mer skjerpet, gikk krefter i Ålesund i gang med å planlegge utgivelsen av ei tredje avis. Det skulle bli ei avis nettopp for den framvoksende opposisjonen. Den opposisjonen som etter hvert kom til å stille seg bak dannelsen av partiet Venstre.

I programerklæringen for den nystartede avisa het det blant annet at «…det ikke er heldig at begge blade her kun fremholder høires opfatning av de offentlige forhold i vort land. (…) Dette lettvinte og tomme eftersnakkeri og denne slaviske efterapelse og den totale mangel på gjensidig kontroll bladene imellem, virker både mot pressens opgave i et frit land og til stor skade for samfundet i almindelighet og borgerne i vor by i særdeleshet…»

Herom hersket det liten tvil: Nye stemmer måtte få mulighet til å ytre seg i det offentlige rom. Ei egen avis var det redskapet som trengtes for å få dette til!

I boka «By og land i 100 år», som kom ut i 1982, forteller Ragnar Ulstein nærmere om  oppstarten:

Olaf Johan Sandvig var sønn av handelsborger Ole L. Sandvig i Ålesund. 28-åringen var en samfunnsengasjert ung mann; sterkt preget av de nye ideene om frihet fra unionen og et folkestyre med utøvende makt utgått fra Stortinget. Sandvig fulgte godt med i tidens politisk spørsmål. Han var overbevist om at det var Venstre-bevegelsen som målbar den retning som hadde framtida for seg. I likhet med stadig flere så også unge Sandvig på unionen med Sverige som en unyttig overlevning fra fortida. At valgkampen foran Storingsvalget dette året hadde vært skarpere enn noensinne, var han fullstendig klar over. Husverten han bodde hos,  Lars Larsen, abonnerte nemlig på hovedstadsavisa «Verdens Gang». Og «Verdens Gang» var toneangivende i å forfekte Venstre sine synspunkter.

Olaf J. Sandvig.
(Bildet hentet fra Ragnar Ulstein: By og land i 100 år. )

Sandvig ville gjerne selv ta del i denne debatten. Men i Ålesund var det umulig. Begge de to eksisterende avisene var tro mot unionen og den sittende regjering. De så liten hensikt i å ofre spalteplass til radikale samfunnsrefsere.

Dermed tok tanken om å starte ei egen avis til å vokse fram. Ålesund var liten, omkring 8000 mennesker bodde der. Sandvig var også vel klar over at meningsfellene hans i byen var få, og at de fleste av disse satt langt unna den økonomiske makta. Men, tross alt; meningsfeller fantes. Det gjaldt å få disse med på et slikt prosjekt. En nøkkelperson var boktrykkeren, Hans Tybring von Zernichow. Denne Zernichow, som for øvrig nedstammet i sjuende ledd fra en markgreve i Brandenburg, hadde bodd i Ålesund siden 1856. Han hadde tidligere stått for trykkingen av «Aalesunds Handels- og Søfartstidende», men hadde blitt nødt til å legge ned trykkeridriften i 1879.

Da Sandvig tok kontakt var Zernichow mer enn klar til å gå i gang igjen. Fra Jæren fikk de kjøpt et brukt trykkeri i utallige deler, som denne tusenkunstneren klarte å sette sammen. Men redaktør trengtes også. Her sa overrettssakfører H. A. Schølberg seg villig til stille opp. På en betingelse: Han ville være anonym. Schølberg fryktet at sakførerpraksisen ville lide dersom navnet ble kjent.

Schølberg leverte den første lederartikkelen, og den 30. november forelå første nummer av «Søndmørsposten. Et politisk- liberalt Blad.» De fire sidene utgjorde et prøvenummer, men det ble bramfritt erklært at fra årsskiftet av ville avisa komme ut regelmessig.

Det løftet har avisa siden holdt – så langt altså i 130 år. Så all mulig grunn til å gratulere jubilanten i dag!

Gratulasjonssangen kommer fra en annen av årets jubilanter, nemlig rockegruppa Rolling Stones, som selv feirer 50 denne høsten.

En betimelig påminnelse om verdien av dagsferske nyheter, gir de i «Yesterdays Paper»: