Alltid trodde jeg at denne Katevågen i Borgundgavlen egentlig het "Kattavågen". Fikk det likevel ikke til å stemme. Så jo aldri en eneste katt svømme omkring i vågen. På landjorda omkring vågen glimret også kattene stort sett med sitt fravær.
Svaner, derimot, dukket opp årvisst. Det gjør de fremdeles. Allerede den første dagen i 2010 var disse tre på plass. Lettlurte nok, til å innbille seg at våren var like om hjørnet - kan hende?
Svaner, derimot, dukket opp årvisst. Det gjør de fremdeles. Allerede den første dagen i 2010 var disse tre på plass. Lettlurte nok, til å innbille seg at våren var like om hjørnet - kan hende?
Nå, i slutten av mars, er det tidspunktet fremdeles usikkert. Nysnøen har nok en gang lagt sitt slør over de stakkars snøklokkene var naive nok til å regne med at de ustraffet kunne vise seg fram allerede nå; etter en vinter som har vart langt lenger enn de fleste slike har det med å gjøre her på Sunnmøre.
Men nok om lange vintrer og lettlurte svaner: Vågen er målet for dagens blogg. Den katteløse Katevågen. Ordet "Kate" kommer av det gammelnorske "kati" - og betyr "båt". Beliggende ved Borgundkaupangen og kirkene, ga jo vågen ei lun havn for båter og mannskap mellom de mer eller mindre vågale seilaser som våre forfedre presterte i nære og fjerne farvann. Rester etter båtstøer er funnet ved vågen. Under kaupangens storhetstid var dessuten Klokkersundet dypere enn i dag. Dermed har nok ikke innseilinga fra Borgundfjorden bydd på de manøvreringsmessige utfordringer som et tilsvarende forsøk gjort i dag utvilsomt hadde medført.
Og, hvem vet, ikke bare i navnet, men også under mudderet i bunnen av den finnes det kan hende spor etter farkoster som våre forfedre har latt etter seg?
Svanene i Katevågen røper imidlertid ingen slik hemmelighet...
Fin blogg og fine bilder!
SvarSlettGleder meg til neste lille historie kommer på trykk ;)
- Ragnhild
Artig lesning! Til tross for alle sykkelturene i området har ikke e tenkt over ditte :)
SvarSlettJon