Svanene i Katevågen

Alltid trodde jeg at denne Katevågen i Borgundgavlen egentlig het "Kattavågen". Fikk det likevel ikke til å stemme. Så jo aldri en eneste katt svømme omkring i vågen. På landjorda omkring vågen glimret også kattene stort sett med sitt fravær.
Svaner, derimot, dukket opp årvisst. Det gjør de fremdeles. Allerede den første dagen i 2010 var disse tre på plass. Lettlurte nok, til å innbille seg at våren var like om hjørnet -  kan hende?

Nå, i slutten av mars, er det tidspunktet fremdeles usikkert.  Nysnøen har nok en gang lagt sitt slør over de stakkars snøklokkene var naive nok til å regne med at de ustraffet  kunne vise seg fram allerede nå; etter en vinter som har vart langt lenger enn de fleste slike har det med å gjøre her på Sunnmøre. 

Men nok om lange vintrer og lettlurte svaner: Vågen er målet for dagens blogg. Den katteløse Katevågen. Ordet "Kate" kommer av det gammelnorske "kati" - og betyr "båt". Beliggende ved Borgundkaupangen og kirkene, ga jo vågen ei lun havn for båter og mannskap mellom de mer eller mindre vågale seilaser som våre forfedre presterte i nære og fjerne farvann. Rester etter båtstøer er funnet ved vågen. Under kaupangens storhetstid var dessuten Klokkersundet dypere enn  i dag. Dermed har nok ikke innseilinga fra Borgundfjorden bydd på de manøvreringsmessige utfordringer som et tilsvarende forsøk gjort i dag utvilsomt hadde medført.

Og, hvem vet, ikke bare i  navnet, men også under mudderet i bunnen av den  finnes det kan hende spor etter farkoster som våre forfedre har latt etter seg?

Svanene i Katevågen røper imidlertid ingen slik hemmelighet...