Stallane rives

Stallane sine siste dager, fotografert 6. oktober 2018.

Duften. Alltid den samme, stramme. Den kom fra pissoaret vi daglig passerte; på vegen fra buss-stoppet på Utstillingsplassen til Nørvøy skole. Noe må det vel være i det som påstås at luktene er det vi husker best og lengst. Iallfall er det duften fra pissoaret som først dukker opp i minnet når temaet Stallane blir brakt på bane. 

Skøyteløp på taket av Stallane, Trolig på 60-tallet.
(Foto hentet fra boka "E har gått på Nørvø skole." 1993)

For oss ungdomsskoleelever på Nørvøy tidlig på 70-tallet, var det taket på Stallane som var mest brukt. Ja, det kan vel sies slik at taket var det vi forholdt oss til. Her var det fotball- og håndballkamper. Her var det leikeplass og en del av uteplana for elevene. Sirkus Arnardo hadde forestillinger her. Når det gjaldt innsida, hva som skjulte seg bak de mørke vindua, var det ukjent for de fleste av oss. 

Likefullt; når vi nå skriver oktober 2018 og dette spesielle bygget blir jevnet med jorda, kan det være vel verdt å dvele litt med Stallane, og de ulike funksjoner bygget har hatt opp igjennom tidene. 

Skiftende bruk

Bruken av Stallane kan på mange måter sies å ha skiftet i takt med sine omgivelser, Øvre og Nedre Utstillingsplass. Dermed er den også med på å gi innsyn i byvekst og byutvikling: På Nedre Utstillingsplass stod Fattighuset, bygd i 1862. I ei tid med sterk befolkningsvekst og uten nevneverdige sosiale sikkerhetsnett var Fattighuset et tidlig forsøk fra kommunen på å ta ansvar for de som ikke klarte seg på egen hånd. Fattighuset ble dermed også byens første sjukehus og aldershjem, og stod der fram til 1930-tallet.

 

Den nyoppførte Nørvøy skole i 1907. I forgrunnen området der Stallane seiner ble satt opp (Foto: Aalesunds Museum).

Etter bybrannen i 1904 fikk Ålesund en langt mer urban karakter enn tidligere. Tett bebyggelse og, etter hvert, økende trafikkmengde gjorde at kommunen begynte å se seg om etter egnede arealer som kunne brukes av barn og unge til leik og idrett. Øst for Nørvøy skole hadde Ålesund kommune fått skjenket et område som skulle brukes til leikeplass. Området var allerede i bruk til landbruksutstillinger, og hadde derfor fått betegnelsen Grisegjerdet. I følge Harald Grytten (Byvandring 1, s. 26) var det i 1912 at arbeidet med å anlegge en idretts- og leikeplass her, ble satt i gang. Samtidig var der fremdeles behov for en plass for landbruksutstillinger. Det var bakgrunnen for at kommunen samtidig vedtok å oppføre Stallane. Stallane ble da også tatt i bruk til staller og fjøs under slike arrangement.

Bolignød

Høykonjunkturene under første verdenskrig økte tilflyttinga til Ålesund; og dermed presset på boligmarkedet. Selv om det ble satt i gang flere boligprosjekt i kommunal regi, tok de ikke unna for befolkningsveksten i disse åra. Påfølgende nedgangstider gjorde at boligmangelen ble akutt utover på 20-tallet. Behovet for boligtomter lå også bak arbeidet med byutvidelsen som ble satt i gang på denne tida, og som ble gjennomført i 1923.

For å skaffe seg bedre oversikt over boligsituasjonen fikk kommunen i 1921 utarbeidet en boligstatistikk. Statistikken avdekket tydelig den utbredte bolignøden i Ålesund: Innenfor bygrensene fantes der tilsammen 3654 boenheter (leiligheter) med fra ett til elleve rom.  396 av disse manglet kjøkken. I de minste og dårligste leilighetene bodde der også flest barn: I de 2627 leilighetene på ett eller to rom, bodde der hele 3939 personer under 15 år. Gjennomsnittlig boligflate pr. person var her 6,7 kvadratmeter. I enkelte tilfeller var der registrert i underkant av tre kvadratmeter gulvflate pr. individ.

Boligmangelen var altså akutt, og alle muligheter måtte prøves for å skaffe folk tak over hodet. Dermed ble også Stallane tatt i bruk som boliger. Hvorledes det måtte være å bo i slike fuktige og mørke lokaler, der både hester og kyr hadde husert inntil nylig, kan vi knapt tenke oss. Vi vet heller ikke hvor mange som bodde her, og nøyaktig i hvilken periode. Sannsynligvis var det snakk om midlertidige boliger for folk som ikke hadde andre muligheter til å skaffe seg husrom.

Likefullt; gjennom mellomkrigstida var også Stallane med på å gi sitt bidrag til å avhjelpe bolignøden i Ålesund.

Under de siste åra av den andre verdenskrigen, tjente Nørvøy skole som kaserne for tyske soldater. Øvre Utstillingsplass var parkeringsplass for privatbiler som tyskerne hadde beslaglagt. Stallane ble nok en gang brukt som hestestaller, og huset 15- 20 av tyskernes hester. Samtidig ble bygget tatt i bruk igjen som menneskebolig; denne gang huset det russiske krigsfanger. Jens Chr. Aure, som vokste opp i området i disse åra, har fortalt at det var vanlig at ungene kom med mat til de utsulta krigsfangene. Som regel skjedde det til tyskernes stilltiende aksept.

Nørvøy skole og Stallane, tidlig på 50-tallet (Foto: Widerø)

Etter krigen forsvant folk og dyr fra Stallane. Men noe aktivitet ble det også i bygget på 60- og 70-tallet: I mange år drev Arbeidernes Jeger- og Fiskeforening klekkeri av yngel her. Og fram til nyere tid hadde kommunen redskapslager i lokalene.

Når er altså soga om Stallane omme. I framtida er det badeland og boliger som skal sette sitt preg på dette området. Til det er på plass, kan vi unne oss nok et snev av tidlig 70-tall. Denne gang en favorittlåt på den mye brukte jukeboksen som fantes på oss ungdomsskoleelevers mest prestisjefylte samlingssted, kafe Siglar i Lorkenesgata.
Her er Fleetwood Mac med «Man of the World»: