Boka om Karl Straume

Karl Straume: Sjølportrett (1967)

Det var ein av desse grå dagane i mars. Ein av dei dagane da våren eigentleg burde ha vore på plass – men framleis let vente på seg. På slike dagar er det som om hausten jobbar langt på overtid - og syt for at stirrige stormkast og rause regnskurar flat-trakkar alle tilløp til snøklokker og krokus-spirer, og dempar begynnande fuglesong til noko som knapt kan høyrast. Ein slik dag var det at ei bok datt inn døra. Boka var skrift nr. 19 frå Hovdebygda soge- og velferdslag, utgjeve av ein komité med Roar Rønning som redaktør, og bar tittelen “Kunstmålaren Karl Straume (1877- 1968)”

Østfoldingen som oppdaget Sunnmørsfjella

Kneisende på sin sokkel øst for Fjellstua.

"Kneisende" er et ord som ikke er blant de vanligste i dag. Sannelig om jeg egentlig vet lenger hvilke assosiasjoner det ordet innbyr til. Som beskrivelse av statuen av Kristofer Randers fant jeg likevel ikke noe mer passende uttrykk. Iallfall ikke der og da - vel forsynt med kaffe og eplekake på Fjellstua, og klar til å begynne på hjemturen denne seinvintersøndagen i mars.