Om akevitt, agentinner og artenes opprinnelse

Trondhjems Sjøfartsmuseum.

Synlig er det. Og sentralt. Fra samtlige sider. Beliggende midt mellom hotell Royal Garden og broa som går over til bydelen Solsiden.  Likevel er jeg den eneste besøkende denne lørdagen midt i november. Slik bør det så absolutt ikke være! Trondhjems Sjøfartsmuseum synliggjør nemlig viktige brikker i det puslespillet som utgjør denne byens lange og mangfoldige historie.

Sunnmørsposten jubilerer!

Første utgave av Søndmørsposten,
utgitt den 30. november 1882.

De politiske kampene som ble utkjempet under vetostriden tidlig i 1880-årene, dannet grunnlaget for vårt partisystem. Grupperingen som etter hvert samlet seg under partibetegnelsen «Venstre», var pådrivere for at Stortinget skulle få større innflytelse, på bekostning av unionskongen og hans regjering. Denne striden skapte stort engasjement utover det ganske land. Striden nådde også Ålesund, den lille kystbyen på Nordvestlandet.

På ballongferd med sauen, anda og hanen.

Modell av den første varmluftballongen,
utstilt ved Science Museum i London.

Sauen het Montauciel. "Montauciel" skal bety noe sånt som «å stige til værs».  Anda og hanen hadde ikke navn. Prestasjonen stod de likevel sammen om: De var de første levende vesener som steg til værs i en varmluftballong. Utgangspunktet var fornemt nok: Slottet Versailles utenfor Paris. Så også med publikum: Både den franske eneherskeren, kong Ludvig 16., og hans hustru, dronning Marie Antoinette, trådte ut av sine kongelige kammers for å bivåne denne historiske begivenheten.

Om grever i den glemte byen

Larvik Museum

Grever er ikke hverdagskost. Iallfall ikke her til lands. Og spesielt ikke etter 1814. Før grunnlovsåret kunne imidlertid ett og annet adelig eksemplar tidvis skues også her. Særlig var Vestfold åsted for slikt. Under eneveldet huset Vestfold adelsmenn med makt langt utover herregårdens porter. Som kongens fremste embetsmenn i landet, omfattet deres innflytelse både offentlig styring og handel og kjøpmannskap. Dermed er det vel verdt å virvle opp denne historien – ikke minst i all nasjonsbyggingsiveren framfor grunnlovsjubileet i 2014.

Speidere i hundre år

Klar for speidertur, med avreise fra Rutebilstasjonen, tidlig på 60-tallet.
 (Foto fra boka.)

Allerede i 1911, nærmere bestemt den 8. mars, ble den første speiderguttavdelingen stiftet i Ålesund. I landssammenheng er dette svært tidlig. Det er til og med 17 dager før det landsomfattende Norsk Speiderguttforbund ble stiftet.

Historien om speiderguttbevegelsen i Ålesund er nå samlet mellom to permer, under tittelen «Ålesund Speiderguttavdeling. Speiding i Ålesund i 100 år.» Det er lektor og lokalhistoriker Kjell Skorgevik som har forfattet boka. Den kom ut i 2011, som Skrift nr. 2 i skriftserien til Stiftelsen Kjell Holm.

Politistreiken i Ålesund

Kanonbåten "Fridtjof"

  Under et besøk på Forsvarsmuseet i sommer kom jeg over modell av kanonbåten «Fridtjof». Sammen med flere andre fartøyer lå den oppankret på havna i monteren der marinebasen i Horten var rekonstruert. Kanonbåten «Fridtjof» var en del av det norske forsvaret ved inngangen til det forrige århundret. Dessuten ble den satt til å gjenopprette lov og orden i Ålesund noen høstdager i 1904.

Fra Lisboa til India

Oppdagermonumentet i Lisboa. Henrik Sjøfareren fremst. Vasco da Gama nummer tre.

170 mann dro ut. 54 kom tilbake. Det var statusen for Vasco da Gama etter hans første seilas til India. Men om mannefallet var dramatisk, la nok ikke det en demper på de kriteriene for suksess som rådet i den ekspansive sjøfartsnasjonen Portugal på slutten av 1400-tallet. Slik suksess ble snarere målt i det som ble brakt hjem etter turen: Te, krydder, tekstiler. Og, ikke minst, i det at med dette lå sjøvegen til India klar til bruk.

Om tingenes magi - og The Beatles-falskneri

Pop- og rocksenteret Rockheim, fotografert den 30. april 2012.

Særlig mange var vi ikke som hadde funnet vegen til konsertsalen på pop- og rock-senteret Rockheim i Trondheim denne siste søndagen i april. En 15 – 20 mennesker, vil jeg anslå. Utenfor skinte sola slik den sjelden har gjort denne våren. Temaet trakk meg likevel innendørs. Det dreide seg om «autentisitet»: Dette ene begrepet som kan sies å favne selve fundamentet for museenes stadige, og stabile, tilstedeværelse i vår ellers svært så omskiftelige samtid. Og i bakgrunnen kunne skriftlige spor etter de fire medlemmene av The Beatles skimtes.

Byens bursdag

Unionskongen Oscar 1. ga sitt samtykke til at Ålesund skulle bli by i 1848.
(foto: Wikipedia.)

I dag har Ålesund bursdag. Det var den 13. april 1848 at byen fikk «kjøpstadsprivilegier» – altså rettigheter som by. Den statlige godkjenningen kom etter årelang innsats fra lokale handelsmenn og politikere. At det skulle være et slikt styr å få dette til, er nok vanskelig å skjønne i dag; da stadig flere tettsteder, i mulig tro på urbaniseringens økte attraksjonsverdi, bestemmer seg for å bli by, enkelt og greit.

På sokkel på museumshaugen

Streng. Faktisk en anelse morsk. På avstand, iallfall, kan det se slik ut. Ved nærmere ettersyn oppdages det milde draget i det markante ansiktet. Noe overbærende, kan hende, i blikket hans? Med et snev av det sydlandske? Kanskje skyldes det den kraftige mustasjen. Eller de markante øyenbrynene. Ett eller annet der. Ett eller annet med måten han skuer over det hvitmalte stakittgjerdet, fra sin plass i museumshagen på Østre Korsahaug i Ålesund. Skuer mot den gulmalte Rønnebergløa og mot det eneste gjenværende eksemplaret av den overbygde livbåten «Uræd». Trygt forankret den også, sin nyervervede kjendisstatus som «Norsk Attraksjon» til tross. Her, solid sikret på en sokkel av stein, på denne nesten naturstridige fjellknausen midt i en by der for øvrig dynamitten har preget utviklingen mer enn noe annet, finner vi altså bysten av Peder Elibert Tonning.

På sporet av Ambrosia

Spor 1:Kirkegata i Ålesund. Nederst i denne gata vokste Ambrosia Tønnesen opp.

Hellebroa, Ålesund: De innlagte mikrorundkjøringene på begge sider av broa kan være strie å forsere. Iallfall i bil. Og iallfall på en fredags ettermiddag når himmelen er blå, sola står høyt, og de mest brautende blant bilister har fått skistativ på taket, solbriller på nesa, flerfoldige salvesorter med svindyr solfaktor sirlig senket ned i ryggsekkens smale sidebur, og GPS’en nøyaktig plottet inn mot målet: hytta på Bjorli.

Likevel var det dette jeg satt meg fore denne første fredagen i mars 2012. Det fikk bare være slik denne gangen, lød budskapet jeg gjentok for meg selv under broforseringen. For om trafikkbildet var kaotisk, var oppdraget desto mer tydelig: Søk opp skulpturelle spor etter Ambrosia Tønnesen, landet første kvinnelige billedhugger! Og det kjapt: Blogginnlegget skal foreligge 8. mars, kl. 08.00 presis!

Zorro på Løvenvold Kino

Løvenvold Kino, fotografert den 22. februar 2012.

Zorro var innesperret. Omgitt av solide steinmurer på alle kanter. I et rom uten vinduer. Fortvilelsen var tydelig å lese selv gjennom ansiktsmaska han bar. Han, Zorro, som ellers hadde løsninger på det aller meste, som ved hjelp av sitt sverd, sin pisk og sin pistol snodde seg elegant ut av de mest illevarslende situasjoner som et menneske kan tenkes å stå overfor, virket denne gangen nærmest rådvill. Og ikke nok med det: Nå var rådvillheten i ferd med å gå over til rein og skjær resignasjon.

Situasjonen virket lite lovende, for å si det mildt. Svært lite lovende. Og verre skulle det bli: For plutselig begynte to av veggene å bevege seg. Sakte, men sikkert, kom de nærmere og nærmere vår svartkledte helt. Sakte, men sikkert, ble rommet mindre. Og mindre. Stadig mindre. Zorro var handlingslammet. Han ble stående helt stille. Paralysert. Fullstendig paralysert!

Luxor i januar

Inngangen til Karnak-templene.

Verdens største friluftsmuseum! 

- Det var karakteristikken guiden brukte da han loset turistbussen inn mot Luxor, eller Theben som denne byen en gang het. Luxor ligger ved øvre Nilen, ikke langt fra Aswan. Og byens sentrale rolle i oldtidens Egypt, var noe denne engasjerte egyptologen med stor tålmodighet, og på utmerket engelsk, gjorde sitt beste for å formidle overfor oss 14 nordmenn som fulgte ham, denne tidlige mandagen i januar 2012.

Trær falt, men Kniven stod

Kniven, med Ålesund og Godøya i bakgrunnen - fotografert den 28. desember 2011.

«Kniven står der iallfall fremdeles!» - Det var det første som slo meg da jeg nærmet meg Fjellstua et par dager etter uværet første juledag. Orkanen Dagmar hadde herjet stygt her på Nordvestlandet. Ikke bare med skog – men også med folk og fe, hustak, naust, hytter, campingvogner – ja, til og med ei kunstgrasbane var blitt orkanens vergeløse offer.