Minus femten ute, denne torsdagskvelden midt i mars. Toget rister,
nærmest skaker, under en øredøvende støy. Vi har funnet oss hvert vårt klapp-sete
i den trange vogna, og holder oss fast så godt vi kan. Egentlig en passende
introduksjon - tenker jeg: dette skiftet fra den behagelige og vel tempererte
turbussen, og over hit. For nettopp dette er det jo museumsformidling egentlig
dreier seg om: Å trekke publikum direkte inn i den historiske rammen av det som
skal fortelles. For de mange som hadde sitt daglige virke her i sølvgruvene på
Kongsberg, representerte for øvrig togturen inn i fjellet et stort framskritt;
nærmest et kvantesprang bort fra de uendelig lange og bratte stigene som
tidligere måtte forseres for å komme til og fra de mørke og dype gruvesjaktene.