"Raadhuset" i Ålesund rives.

"Raadhuset" , en søndag seint i november 1910, i det gravemaskinen gjør seg klar.

I disse dager fjernes det såkalte "Raadhuset" fra tomta ved Høgskolen i Ålesund. "Raadhuset" bærer med seg en historie som kan knyttes til utgangspunktet for byens visuelle utforming for mer enn hundre år siden. Defor er det vel verdt å dvele litt ved opprinnelsen til dette bygget:

Trenaglen fra "Fox" - Epilog



Trenaglen fra "Fox". (Foto: Ragnar H. Albertsen.)

John Franklin var født i den engelske småbyen Spilsby i Lincolnshire i 1786. Som ett av 12 barn måtte han tidlig ut for å tjene til livets opphold. Og allerede som fjortenåring gikk han inn i den britiske marinen. Her ble Franklin værende, og deltok både i slaget på København red i 1801 og i slaget ved Trafalgar i 1805. I 1820-årene ledet han flere ekspedisjoner som skulle utforske nordkysten av Canada. På den første av disse, Coppermine-ekspedisjonen, døde 11 av 20 deltakere av sult. De andre overlevde ved bokstavelig talt å spise alt som var tilgjengelig - til de ble berget av indianere. Etter dette ble John Franklin kjent som "Mannen som spiste støvlene sine".

Trenaglen fra "Fox". Del 2:

Sir John Franklin

Sir John Franklin var 59 år da den britiske regjeringen i 1845 ba ham om å lede en ekspedisjon for å utforske Nordvestpassasjen. Nå var ikke dette noe ukjent terreng for den erfarne admiralen. Han hadde ledet flere ekspedisjoner i arktiske strøk tidligere, og også seilt gjennom deler av dette området. 500 kilometer av passasjen var imidlertid ennå ikke kartlagt.

Så den 19. mai 1845 la Franklin av gårde med sine to skip, HMS "Erebus" og HMS "Terror". Foruten seil var skipene også utstyrt med dampmaskiner. Dermed kunne de gjøre ei fart på 4 knop. Ombord var det et mannskap på 134, og proviant og forsyninger for 3 år.

Trenaglen fra "Fox". Del 1.

Aalesunds Museum (bilde fra museets hjemmeside)

En  trenagle. Gjenget. 2o cm lang med en diameter på 3,5 cm. Det var museumsgjenstanden jeg satt bøyd over en høstdag for noen og tjue år siden. Kjellerrommet på Aalesunds Museum var fylt med gjenstander, av ymse størrrelser, slag og tilstand. Gjenstandene var delt i to grupper; de som hadde fått et løpenummer med museets signatur, og de som ikke hadde noe slikt. Den siste gruppen var den enkleste. Den kunne bare omplasseres for videre lagring. Den første gruppen hørte til i kategorien protokollførte, tilhørte museets tilvekst gjennom snart hundre år, og måtte dermed behandles med utstrakt grad av ydmykhet og respekt.

Munch og Warhol på Lillehammer

Fra utstillinga på Lillehammer Kunstmuseum.

Lillehammer Kunstmuseum   (http://bit.ly/aSmOki)  er absolutt verdt et besøk. Ikke minst i disse dager da museet viser en felles presentasjon av to av kunsthistoriens mest kjent navn, Edvard Munch og Andy Warhol. Jeg skal villig innrømme at jeg på forhånd skjønte lite av denne sammenstillinga. Å presentere Edvard Munch sitt forhold til lille Åsgårdstrand i lag med den hyperurbane, New York-baserte Andy Warhol  var vel bare en ny måte å trekke flere til museet på - tenkte jeg i det jeg forserte trappene til utstillingssalene i andre etasje.

Bodøtur 2: Norsk Luftfartsmuseum og Kjerringøy

Norsk Luftfartsmuseum

Tilbake fra den musikalske tankeflukten til Skottland, nærmer flymuseet seg. Det mest iøynefallende er kontrolltårnet. Få er det vel ikke som på veg til Bodø Lufthavn har fått øye på dette kontrolltårnet, trodd at de var fremme - og gått av bussen noen stopp før flyplassen.

 Noen tur til værs får du imidlertid ikke på Norsk Luftfartsmuseum ( http://www.luftfart.museum.no/) - men nesten: Flysimulatoren ga iallfall meg en uforglemmelig tur i en dobbeltdekker; der jeg, etter å ha sneiet toppene av en velvoksen furuskog og nesten krasjlandet i en åker, i siste liten unngår kollisjon med ei  fjellside av det mer utilgjengelige slaget - og faktisk makter å komme ned på bakken uten så mye som ei skramme...

Bodø i høstsol med havfiske i fokus

Bodø - badet i septembersol.

Forrige uke gikk turen til Bodø. Bakgrunnen var en konferanse arrangert av Kontaktrådet for Fiskeri- og Kystmuseer, prosjektgruppa som jobber fram et nytt historieverk om Norges Fiskeri- og Kysthistorie og Høgskolen i Bodø. Fiskerihistorikerne Jón Thór fra Universitetet i Akureyri, Island og Jóan Pauli Joensen fra Universitetet i Thorshavn, Færøyane, sørget for at det faglige innholdet fikk et mer omfattende Nordsjø-perspektiv enn bare det rent norske. I tillegg bidrog flere norske historikere med foredrag knyttet til vår egen utvikling som fiskeri- og kystnasjon. Et særlig aktuelt innlegg stod avtroppende direktør for Museum Nord, Pål Christensen, for. I disse dager, da de årelange havrettsforhandlingene med Russland er i ferd med å bli avsluttet, ga han et historisk riss av denne både kompliserte, langvarige og krevende prosessen.

Museumsbesøk i Berlin

Inn for landing på Det tekniske museet i Berlin

Denne uka var ansatte ved Stiftinga Sunnmøre Museum på studietur til Berlin. Og for ihuga museumsfriks som oss, var det selvsagt mange og lange museumsbesøk som stod i fokus. Med over 20 stykker i reisefølget, blir det naturlig nok ulike prioriteringer. Men i og med at Berlin har museer for det meste, fant alle noe som appellerte -  fra møbelmuseum til museum for hamp-plantens historie. Her følger noen personlige inntrykk fra et noen av de musea jeg selv var innom:

Tur med Setesdalsbanen

Sunnmøre mangler tog. Slik har det vært - og slik kommer det nok til å bli iallfall så lenge denne blogger utviser snev av interesse for temaet. Hvorfor det er blitt slik kan muligens bli tatt opp igjen i en seinere blogg. Her og nå får vi nøye oss med å konstatere at slik er det.

Så, for å finne tog må vi altså leite andre steder. Ikke minst veterantog kan være vanskelig å spore opp. Men da reisa likevel gikk til Sørlandet siste helga i august - fant vi et slikt; og tok en tur med Setesdalsbanen.

Damplokomotivet - bygd i Kristiania i 1901.

Ålesund - ei messe verdt!

Latinskolen i Ålesund - hvor den første norske fiskeriutstillinga ble holdt. (foto: Aalesunds Museum)

I 1865 ble "Den Internationale Fiskeriutstilling" arrangert i Bergen. I beretningen fra denne utstillinga het det blant annet: "...Ålesund har æren av å ha gått i spissen her til lands med en fiskeriutstilling. -Utstillingen i Ålesund var knapt slutt, før handelsmenn her i byen fattet tanken om avholdelsen av en internasjonal fiskeriutstilling her.."
Den utstillinga som det her blir vist til, var den aller første fiskeriutstilling i Norge. Utstillinga fant sted i Ålesund i 1864.

Ny utstilling ved Godøy Kystmuseum

Utsnitt av den nye fiskeriutstillinga.

Det finnes fortsatt dem som påberoper seg å vite noe om Sunnmøres historie uten å ha besøkt museet på Godøya utenfor Ålesund. Heldigvis blir disse færre og færre for hvert år som går. Og vi som må betegnes som museumsfriks, håper jo at denne kategorien vil forsvinne totalt om ikke så altfor lenge...

Norsk havfiske på utstilling

Gamle erværdige Holmbua, den kvitmalte sjøbua som ligger ved innløpet til havna i Ålesund, ble satt opp tidlig på 1860-tallet. I samme periode innledes det som har blitt betegnet som gjennombruddet for det moderne havfisket. Det skjer ved at svenske linefiskere starter opp med fiske på Storegga i et omfang som er langt større enn tidligere. De gode fangstene  leveres i Ålesund. Dermed går det heller ikke lang tid før lokale kjøpmenn og fiskere involverer seg i fiske på åpent hav.

Det moderne havfisket har hatt - og har - stor økonomisk betydning. I Ålesund stod det s. k. havnåmet - fiskerienes ekspansjon til stadig nye felt - for den lokale, "industrielle revolusjon". Rett og rimelig derfor at  byens fiskerimuseum  synliggjør denne historien.

Sommerfesten på Giske 2010

Lørdag 31. juli 2010, kl. 13.30: Borgundknarren stevner mot saga- og festivaløya Giske.

Forrige helg var jeg så heldig å få med meg sommerfesten på Giske  for første gang. Det var et trivelig arrangement på alle måter. Spesielt den musikalske spennvidden som arrangørene hadde maktet å få til, var imponerende. Fra heftig rock i teltet, via den doble hovedscena  til mer stillferdige musikalske uttrykk på den mer imtime "Understanding"-scena.

Om sykkelens inntog i Ålesund

"Cyclisten"s medlemmer iført klubbens uniform (pluss en ukjent bergenser iført slips) foreviget før starten på et sykkelløp med start og innkomst på Borgundbroa, en søndag i august 1895. Legg spesielt merke til fothvilerne. Disse ble brukt i unnabakker for å holde beina unna pedalene. For disse syklene hadde ikke frihjul. Luft i ringene, var de imidlertid utstyrt med! (Foto: Aalesunds Museum)

Avisene melder for tida om at sykling er blitt den nye folkesporten her til lands. Sykkelløp som Den store styrkeprøven og Birkebeiner-rittet fulltegnes i løpet av noen sekunder, lokale sykkelklubber opplever solid tilstrømning av nyfrelste sykkelentusiaster, og stadig flere bruker tohjulingen til og fra arbeid.

Også her i Ålesund er sykkelinteressen økende. Utbygging av sykkelsstier, traseer og annen tilrettelegging for syklister har imidlertid så langt ikke vært  mye å skryte av.  Så vidt jeg husker rangerte Ålesund høyt blant de byer i Norge som er dårligst tilrettelagt for de som ønsker å ta seg fram med pedalhjelp, i en undersøkelse som ble gjort for ei tid tilbake. Men om ikke syklistene har hatt (eller har) særlige muligheter til å utøve aktiviteten uten å risikere å havne i klammeri med bilister eller andre vegfarende, er det greit å kunne slå fast først som sist: Sykkelen kom til byen før bilen! For, da den første automobil rullet gjennom Ålesund en augustdag i 1908 ( Se Tidsskrift for Sunnmøre Historielag, 1986), hadde sykkelen vært synlig i bybildet en god del år allerede.

Procol Harum i Borgundgavlen

For ganske nøyaktig 35 år siden, søndag 6. juli 1975, var Borgundgavlen i Ålesund åsted for en begivenhet av de sjeldne. Midt i hjertet av det vanligvis så fredsommelige museumsområdet fant nemlig sted den største musikkbegivenheten byen til da hadde sett: FestiGavla 75! Riktignok var ikke FestiGavla det første arrangementet i sitt slag - heller ikke i Borgundgavlen. Likevel var det det klart dristigste: For juli på Sunnmøre kan være lunefull, med både skodde og regn. Og som kjent blir jo fallhøyden desto større, jo større den økonomiske satsingen er.

Denne dagen stod imidlertid værgudene arrangøren, Ålesund Jazzklubb, bi. Og undertegnede, som var så heldig å få være blant de 3000 som fylte den gamle stemneplassen, fikk en musikalsk opplevelse som  fremdeles huskes med glede!

Platebutikkene - en epoke går mot slutten

Vinylentusiaster får ha meg unnskyldt - men liten tvil er det at en historisk epoke går mot sin avslutning. Epoken da musikk var noe fysisk. Noe man ikke bare fylte ørene med , men som også opptok hylleplass i stua - eller på gutterommet. Musikk var noe å holde fast ved: Omslaget. Tekstene. Bildene: Rom for fortolkninger. Rom for informasjon. Rom for beundring. Og, ikke minst, statussymbol for ungdom, i ei tid da få slike fantes. Noe vi stolt viste fram. Noe vi diskuterte i friminuttene. Noe å skryte av.

Boka om bygginga av Ålesund kirke

Ålesund kirke. (Foto: Bjørn Halvorsen)

Den 14. juni 1904 besluttet Ålesund bystyre å innby norske arkitekter til en konkurranse om ny kirke i Ålesund. Den skulle komme i stedet for den som var blitt ødelagt under bybrannen et halvt år tidligere. Kirka skulle ligge på samme tomta som den gamle. Den skulle romme 1000 sitteplasser, og skulle oppføres til en pris av 150 000 kroner.

                                         

Bellman i byen

Ikke noe tyder på at Carl Michael Bellman (1740-1795) noen gang tok turen til Ålesund. For det første var ikke Ålesund blitt særlig til by da den svenske dikteren levde. For det andre reiste han ikke mer enn høyst nødvendig; preget som han var av fattigdom og gjeldsproblemer gjennom det meste av sitt liv.
Like fullt var det svensken sine tekster som unisont ble avsunget  fra trappa utenfor Løvenvold kino, midt i Ålesund, under årets feiring av nasjonaldagen. Framføringen var det Heibergs Mandskor som stod for, og minikonserten ble gjort i forbindelse med at TV 2 gjorde opptak fra denne dagen.

                                         Heibergs Mandskor, 17. mai 2010.

Da 17. mai- feiringa fikk sitt gjennombrudd i Ålesund.

    Nytorget - eller Lorchenestorget - ved Hellebroa var samlingssted for den første omfattende 17. -feiringen  i Ålesund.   (Bildet tilhører Aalesunds Museum)

Mai 1884 var sur og kald, og 17. mai var ikke noe unntak. For allerede da det tyske musikkorpset, som var leid inn for dagen, vekket opp befolkningen kl. 06.00 om morgenen, var regnet "uafladeligt nedøsende". Været forhindret likevel ikke at 17. mai 1884 ble den mest storslagne byen til da hadde opplevd.

1. mai 2010. Rapport fra Trondheim

Årets 1. mai ble tilbrakt i Trondheim.
Trass i vinterlige værforhold og en vindstyrke som var nordvestlandet verdig, ble likevel ulike arrangement gjennomført etter planen. Trønderhovedstaden har lange radikale tradisjoner. Trondheim var byen der Fagopposisjonen av 1911, anført av en ung Martin Tranmæl, gjorde livet surt for sosialdemokratene i Det norske Arbeiderparti. 19. november dette året vedtok nemlig en samlet trøndersk fagbevegelse krav om at partiets politikk måtte legges om i en mer revolusjonær retning. Parlamentarismen var en omveg - eller helst en blindveg - mot målet: det klasseløse samfunnet.

8. mai 1945

I år er det 65 år siden landet vårt ble fritt etter fem år med krig og okkupasjon. I forbindelse med fredsjubileet i 1995, ble Sunnmørsposten fra 8. mai 1945 trykket på nytt. Som ei lita markering av 65 årsdagen, gjengir jeg her forsida av avisa denne helt spesielle dagen i byens, og landets, historie:

Det første 1.mai-toget i Ålesund

I 1897 gikk det første 1.mai-toget gjennom gatene i Ålesund. Da steinarbeidere var de som dominerte prosesjonen, har dette i ettertid blitt hetende Steinbrytertoget. Noe symbolsk er det også over dette navnet: De brøt utvilsomt nytt land med sitt krav om 8-timers dag; de par hundre deltakerne som sluttet opp om toget. Kravet innledet nemlig en periode av reformer som samlet kom til å danne fundamentet for det som vi i dag betegner som den norske velferdsstaten. Og at det lyktes å få gjort 1. mai til en politisk kampdag også i Ålesund, det kan vi blant annet takke venstreavisa Søndmørsposten for!

Tur til Amerika? Husk de som blir igjen!

I disse dager står ferien for tur for mange. Bil og, ikke minst, fly er jo etter hvert blitt den vanligste forflytningsmåten for oss nordmenn. For 100 år siden var det først og fremst havet som var vegen - slik det hadde vært i all tid. Her følger vi noen av dem på turen over havet til Amerika:

Kråmyra-minner anno 1995

Mer enn 10 000 mennesker så Aafk spille uavgjort mot Rosenborg på Color Line stadion sist  mandag. Om resultatet så absolutt er godkjent, er oppslutninga om laget ikke mindre imponerende! Annerledes da på Kråmyra for 15 år siden:
Under overskriften "Frieriet virket, men vil det holde?" brakte Sunnmørsposten 8. august 1995  nyheten om at Aafk, i forbindelse med kampen mot Åsane søndagen før, haddde lansert et skikkelig publikumsfrieri: Alle under 15 år kom gratis inn. De første hundre av disse fikk også overrakt en lommedisco (dvs. en bærbar kassettspiller), gitt av en av lagets sponsorer.

...og så over til noe helt annet: Web 2.0-kurset

Etter gjentatte - riktig nok milde i formen, men likevel; gjentatte, oppfordringer fra kursleder, ser jeg meg nødsaget til å benytte bloggen til å fortelle å hva jeg har gått gjennom på Web2.0-kurset. Har jo ambisjoner om å fullføre med stil, må vite!

Det har seg nemlig slik at førstkommende torsdag er siste kursdag. For å få kursdiplom - og dermed være med i trekninga av ei bærbar datamaskin, skal bloggen inneholde ei beretning om hva som er blitt gjort under kurset. Så her kommer den:

Da Borgundkirka brant.

Det var vindstille om morgenen onsdag 13. april 1904. Så allerede i 5-tida var Fredrik Lervik på beina. Etter at han hadde gjort unna de pliktene som fulgte med forpakterjobben ved Borgund prestegård, bestemte han seg for å dra ut og trekke de garna han hadde satt ut dagen i forvegen. Han fikk med seg Elias Gaaseide, og sammen rodde de ut på den morgenblanke Borgundfjorden.

Kirka brenner!
Lervik og Gaaseide hadde akkurat fått trukket det siste garnet over ripa da de oppdaget ei gråsvart røyksøyle som steig til værs fra prestegården. Det var likevel ikke derfra røyken kom. Nei, det var selveste kirka som stod i lys lue! De heiv seg over årene, fossrodde i land, og skyndte seg opp til kirka - men, døra var låst! De fikk hentet en nøkkel, og Lervik fikk opp døra: Gjennom en vegg av tjukk røyk skimtet han at det brant kraftig i koret bak alteret, og i døra inn til sakristiet.

Bryllupsplaner i vårsola?

I disse dager, når vårsola titter fram etter en lang og seig vinter, er det nok en og annen som trekker fram sine mer eller mindre nedstøva bryllupsplaner igjen. Nick Lowe gir her et musikalsk helgatips til hvorledes slike arrangement ikke bør gjennomføres:

Lykke til!

9. april 1940

I dag er det 70 år siden Tyskland angrep Norge. I den forbindelse gjengir jeg forsida på ekstrautgaven av Sunnmørsposten denne dagen. Avisa kom først ut med ei ordinær utgave, seinere på morgenen med ekstrautgave, på ei, enkel side:

Helan og Halvan - og Proclaimers

Som påskehilsen presenteres mine tidlige stumfilmhelter i ei ganske ny tapning - ved hjelp av den skotske gruppa Proclaimers. God påske!

Svanene i Katevågen

Alltid trodde jeg at denne Katevågen i Borgundgavlen egentlig het "Kattavågen". Fikk det likevel ikke til å stemme. Så jo aldri en eneste katt svømme omkring i vågen. På landjorda omkring vågen glimret også kattene stort sett med sitt fravær.

Klausendammen

Den slepende lyden av stål mot is. Snøstille søndagsettermiddag i januar. Midt på den kalde vinteren. Hadde fått bandyskøyter til jul. Ser meg selv der: Den stolte tiåringen som tråkker gjennom snøen forbi Borgundkirka med ei skøyte i hver hand; opp bakken langs gravstedet, passerer de siste husa i Borgundgavlen - en smal sti gjennom skogen: Og der, der åpenbarer den seg - alle små skøyteløperes lokale eldorado: Selveste Klausendammen.

Sommer på museet

Dette er en presentasjon av Sunnmøre Museum som Siw har laget. Nyt den!

Løa på Østre Korsahaug

Mellom Storgata og Hellebroa  lå den eldste  forbindelsen mellom det østlige og det vestlige Ålesund. På kart fra 1700-tallet, snor der seg en sti over de to haugene;  Østre og Vestre Korsahaug.  Begge disse haugene var bosted for Rønneberg-familien. To av husa etter denne familiens virke er ennå ikke fjernet. Det er nr. 16, som huser Aalesunds Museum, og så er det Rønnebergløa  - eller museumsløa - som den i dag helst kalles.

Borgund

Motsetningsfullt er det i dag: Sitte på en topp moderne skole her i Borgund og lære om bruk av sosiale medier. Borgundnavnet oser av historie, kultur - 1000-årige tradisjoner. Men på samme måte som navnet kan spores både i Snorres og langt lenger tilbake enn det - er også utbredelsen noe som er vel verdt å reflektere over: Opprinnelige knyttet til gardsnummer 47, omfattet Borgund gård det som i dag er prestegards- og museumsjord med tilliggende herligheter rundt Klokkersundet og Katevågen.