 |
| Løvenvold Kino, fotografert den 22. februar 2012. |
Zorro var innesperret. Omgitt av solide steinmurer på alle
kanter. I et rom uten vinduer. Fortvilelsen var tydelig å lese selv gjennom
ansiktsmaska han bar. Han, Zorro, som ellers hadde løsninger på det aller meste,
som ved hjelp av sitt sverd, sin pisk og sin pistol snodde seg elegant ut av de
mest illevarslende situasjoner som et menneske kan tenkes å stå overfor, virket
denne gangen nærmest rådvill. Og ikke nok med det: Nå var rådvillheten i ferd
med å gå over til rein og skjær resignasjon.
Situasjonen virket lite lovende, for å si det mildt. Svært
lite lovende. Og verre skulle det bli: For plutselig begynte to av veggene å
bevege seg. Sakte, men sikkert, kom de nærmere og nærmere vår svartkledte helt.
Sakte, men sikkert, ble rommet mindre. Og mindre. Stadig mindre. Zorro var
handlingslammet. Han ble stående helt stille. Paralysert. Fullstendig
paralysert!
