Stallane rives

Stallane sine siste dager, fotografert 6. oktober 2018.

Duften. Alltid den samme, stramme. Den kom fra pissoaret vi daglig passerte; på vegen fra buss-stoppet på Utstillingsplassen til Nørvøy skole. Noe må det vel være i det som påstås at luktene er det vi husker best og lengst. Iallfall er det duften fra pissoaret som først dukker opp i minnet når temaet Stallane blir brakt på bane. 

Da partivesenet kom til Ålesund

Fra krysset Kirkebakken/Prestegata. Murgården er hjørnehuset til venstre.
 Bildet er tatt i 1890-åra.
 (Aalesunds Museums arkiv)

Tidlig på kvelden, 28. desember 1883, lot fire kjøpmenn og en lærer julehygge være julehygge. De trådte ut i det ålesundske vintermørket, og satte kursen mot Murgården i Kirkegata.

De fem kom fra ulike kanter av byen. De hadde ulik bakgrunn. Men ett hadde de til felles: Deres mål var å slå sprekker i det overflatebildet av politisk harmoni som rådet i den lille kystbyen på nordvestlandet.

Motstandsmuseet i Amsterdam

Museumsbygninga. (Bildet er hentet fra museets egne hjemmesider.)

Av og til tar museumsbesøk en annen vending enn forventet. Slik også en septemberdag i Amsterdam. Det nederlandske "motstandsmuseet", eller Verzets Museum er blinket ut som besøkmål denne tirsdagen.

Byparken

Byparken i høstmørket. Fotografert i desember 2015.

Et tidsbilde, først: Syttende mai, midt på 60-tallet: Vinden skaper mønster av skygger fra greiner og blad i gamle, ærverdige trekroner. Et skyggespill i takt med musikken? Nesten til å tro; her mellom trærne ved foten av byfjellet Aksla.

Nordavinden får også korpsmusikken til å bære i ulike retninger, med ulik styrke. De hvite, røde og blå remsene i 17. mai-sløyfa finner sin egen, blafrende rytme. Det lille flagget jeg har hatt med meg i toget, henger for det meste slapt ned. Utmattet etter å ha blitt viftet med i ett kjør langs den lange togruta fra kirka inn til sjukehuset og ut igjen – til endepunktet Utstillingsplassen.

Da Søren Jaabek sa ja til Latinskolen

Latinskolen, sett fra Øwregata.
Fotografert en hustrig desemberdag i 2014.

Stortinget opplevde noen hektiske maidager i 1863. Blant mange andre saker skulle det behandle tre søknader fra Romsdals Amt om å få opprette s.k. lærde skoler.  Både fra Molde, fra Kristiansund og fra Ålesund, var søknadene lange og velformulerte. Og, for virkelig å vise sitt sterke engasjement, hadde forkjemperne også samlet inn betydelige beløp til formålet.

Telefoniske tilbakeblikk

Ålesund - slik byen såg ut på den tida da den første telefonen kom hit. (Foto: Aalesunds Museum)

 Å ringe er ikkje kva det var – lenger. Det var det likevel ganske lenge. Fram til kanskje for ti, kanskje for 20 år sidan. Det kjem an på korleis ein reknar det. Så vidt eg hugsar tok dei første mobiltelefonane til å dukke opp på byrjinga av 90-talet. Nokre blytunge beist var dei. Dei måtte berast i ein bag, og dei kosta ein formue. Så noko vidare utbreiing, det fekk desse telefonane aldri.

Langt tryggare då med den velprøvde, grå 67-modellen. Den hadde både plystretone og eige bord i entreen. Plasseringa var nøye uttenkt. For her måtte alle som stakk innom, ta underet i augesyn, før dei kunne tre inn i stova.

Da C. J. Hambro var med på å hjelpe Ålesund.

Ålesund i ruiner. Buholmen er en av få bydeler som står igjen.
(Foto: Aalesunds Museum.)

Da den knapt 19 år gamle Carl Joachim Hambro en januardag i 1904 satte seg ned i sitt hjem i Bergen for å bla gjennom dagens avis, måtte han gni seg i øynene. Han måtte lese om igjen. Og om igjen. Overskriftene formelig slo mot ham: En av landets driftigste byer, fiskeribyen Ålesund, var utslettet! Tusenvis av mennesker var drevet på flukt av flammehavet. Under den kraftige vinden var hundrevis av bygninger i løpet av få timer forvandlet til rykende ruiner.