På ballongferd med sauen, anda og hanen.

Modell av den første varmluftballongen,
utstilt ved Science Museum i London.

Sauen het Montauciel. "Montauciel" skal bety noe sånt som «å stige til værs».  Anda og hanen hadde ikke navn. Prestasjonen stod de likevel sammen om: De var de første levende vesener som steg til værs i en varmluftballong. Utgangspunktet var fornemt nok: Slottet Versailles utenfor Paris. Så også med publikum: Både den franske eneherskeren, kong Ludvig 16., og hans hustru, dronning Marie Antoinette, trådte ut av sine kongelige kammers for å bivåne denne historiske begivenheten.

Kong Ludvig den 16. (1754 - 1793) i finstasen.
(Foto: Wikipedia.)

På dette tidspunktet, den 19. september 1783, fryktet man at levende, ikke-flyvedyktige vesener, ville takle ei luftferd ganske dårlig. Kongen hadde derfor foreslått at kriminelle burde være forsøkspersoner i dette eksperimentet. Slike fantes jo i hopetall i franske fengsler i åra før revolusjonen. Brødrene Montgolfier, som stod bak forsøket, inntok imidlertid et mer humanistisk syn på saken. De valgte å trosse kongens råd, og utpekte i stedet de tre nevnte representantene for dyreriket til å utføre den farlige ferden. Utplukkingen var gjort med omhu: Sauen ble med fordi man mente at den hadde en fysiologi som minnet om mennesket. Anda fordi det var ventet at den ville tåle turen - flyvedyktig som den jo tross alt var. Hanen var tiltenkt en kontrollfunksjon: Som et fjærkre med de fleste av fuglens egenskaper - men med sørgelig svakt talent for flyvning.

Kongeparet var imidlertid ikke mer fornærmet over at de kriminelle måtte bli igjen på bakken enn at de likevel valgte å overvære begivenheten. Den fant jo tross alt sted rett utenfor stuedøra deres. Så i parken i Versailles steg altså sauen Montauciel, den navnløse anda og den like navnløse, og lite flyvedyktige, hanen til værs, denne septemberdagen for snart 230 år siden.

                                                                      -----

Fra flyutstillinga ved Science Museum.

For å finne ut mer om disse luftfartens pionerer, er Science Museum i selveste museumsgata i London, Exhibition Road, et godt utgangspunkt. I hvert fall dersom man motstår fristelsen til å gjøre forsøk på å finne fram i mylderet i første etasje. Mye lurere da er det å ta heisen helt opp, og bevege seg inn der flyene står utstilt. Selvsagt kan simulatorene her innby til fristende, virtuelle utfordringer av tyngdekraften. Denne gangen får disse likevel stå i fred. For denne gangen er det noe langt mer stillestående som skal vies oppmerksomhet: For i utkanten av alle de utstilte og nystrigla flymaskinene som de siste hundra åra har vært med på å gi ord som bevegelse og forflytning et helt nytt innhold, har nemlig en enslig, liten luftballong også funnet sin plass.

Den er en modell av Montgolfier-ballongen fra parken i Vesailles; den aller første varmluftballongen som ble konstruert.

Joseph-Michel Montgolfier (1740-1810)
(Foto: Wikipedia.)

Visstnok var det Joseph Montgolfier som var den tekniske begavelsen av de to franske brødrene som stod bak oppfinnelsen. Iallfall var det han som først hadde ideen. En dag i 1777, da Joseph satt hjemme i stua i sin fødeby Annonay, skal den da 37 år gamle sønnen av en papirfabrikant ha blitt oppmerksom på bevegelsen til noen klesplagg som hang over ovnen til tørk. Joseph ble sittende å gruble over dette fenomenet; at varmen gjorde at det dannet seg luftbobler under plaggene, slik at de løftet seg.

Når varmluft kunne løfte klesplagg, så måtte vel varmluft også kunne få andre opp i lufta, både gjenstander og kanskje også folk? Slik tenkte den kreative 37-åringen. Dermed satte han i gang med å konstruere en ballong som var lett, men samtidig stor og solid nok til å løfte mer enn sin egen vekt. Den aller første modellen var til innendørs bruk. Den bestod av ei tynn treramme trukket med tøy. Under åpninga holdt Joseph et brennende papirstykke. Ballongen steg hurtig til værs og traff stuetaket.

Opprømt av det vellykkede eksperimentet, fortalte Joseph broren Etienne om ballongkonstruksjonen. Etienne ville gjerne være med på å utprøve konstruksjonen ytterligere. Så sammen satte de i gang med å lage en større ballong, beregnet for utendørs bruk. Denne ballongen var utformet som en globus. Den hadde tre tynne lag med papir på innsida, var trukket med tøy og forsterket av fiskegarn. De ulike delene av konstruksjonen, ble holdt sammen av 2800 knapper. Ballongen veide 225 kg, og rommet 790 kubikkmeter luft. Under åpninga ble der festet ei rist, der det kunne gjøres opp ild.

Første luftferd i full offentlighet.
I den franske byen Annonay, 4. juni 1783.
(foto: Wikipedia.)

Den 4. juni 1783 samlet Montgolfier-brødrene framtredende borgere av byen og omegnen, til en første, offentlig, framvisning av oppfinnelsen. Forestillingen ble en suksess: Ballongen steg kjapt til værs, og ble ført av sted med vinden. Da den landet 10 minutter seinere, hadde den svevd 2 kilometer avgårde.

Nyheten om denne ballongferden nådde snart Paris – og kongens slott Versailles. Ludvig 16. har muligens hatt ei viss aning om hvilken samferdselsensasjon dette var. Iallfall bestemte han raskt at neste ballongferd skulle foregå i selveste Versailles. Og denne gangen skulle altså ballongen frakte levende vesener opp i lufta. Men selv en eneveldig monark fikk det som sagt ikke helt som han ville når det gjaldt behandling av kriminelle – og måtte altså nøye seg med de tre nevnte representantene fra dyreriket.

Både sauen, anda og hanen innfridde likevel forventningene. De utførte oppdraget som luftfartens pionerer helt etter boka: Flyturen varte i 8 minutter. Ballongen skal ha nådd en høyde på 460 meter, og tilbakelagt ei avstand på ca. 3 kilometer, før den trygt kom ned på bakken igjen.

For de mange andre skuelystne, ga den vellykkede ballongferden et aller første, lite glimt inn i ei framtid der også luftrommet skulle komme til å bli en vesentlig veg for transport og samferdsel. Dette var en veg som skulle bidra til å binde verden sammen på en helt ny måte.

Men hvor den ferden skulle ende, var tilskuerne lykkelig uvitende om, denne vakre septemberdagen i Versailles for 229 år siden. Ellers kanskje delte noen av de mer priviligerte blant tilskuerne den framtidsvisjon som  gruppa Talking Heads mange år seinere kom til å skildre i en av sine sanger - "Road To Nowhere":