Da Ålesund fikk museum

Julehelga i 1902 raste et forrykende uvær langs norskekysten. Verst var vinden omkring midnatt julaften, da det blåste "...med enestaaende voldsomhed." - i følge Søndmørsposten. I Norddalen, i Ørskog og på Stranda rev vinden stabbur overende, og en rekke hustak ble flerret av. På Valderøya ble det også gjort omfattende skader på bolighus, og på Vigra var det flere fartøyer som slet seg løs fra fortøyningene.

Livbåten frå "Bergholm"

"Bergholm" og livbåten i  fredeleg farvatn.
(Bilete er henta frå Frithjof Sælen: "Sjetlands-Larsen". 1947)

Kr. 5000,- i belønning loves den som kan gi opplysninger som fører til pågripelse av 7 menn i en kvitmalt livbåt.

Slik stod det å lese i Sunnmørsposten onsdag 30. mars, i krigsåret 1943. Det var dei tyske okkupantane som stod bak etterlysinga.  

The Pussycats i Ålesund - og på Rockheim

Ett av få - muligens det eneste (?), fotografiet fra Pussycats-konserten i Torghallen.
(Sunnmøre Arbeideravis 6.12. 1965. Utlånt av Jan Olav Flatmark.)

Året var 1965. Jeg var ni år gammel, og Norges svar på The Rolling Stones – The Pussycats –

var ventet til Ålesund. Hadde nok fått med meg litt om gruppa. Den rødmalte dobbeltdekkeren som de fartet rundt i, var jo blitt selve symbolet på ungdomsopprør her til lands: Med langt hår og rufsete klær dro disse ungguttene omkring i landet, med et slep av kvinnelige fans, mens de spilte støyende piggtrådmusikk – og bodde, av alle steder, i en buss! Slike skikker vakte oppsikt over det ganske land; så også i Ålesund.

"Talabot" og salongpiken fra Ålesund

Kaptein Albert Toft hadde fått beskjed om at den forseglede ordren om bestemmelsested ikke måtte åpnes før skipet hadde lettet anker fra den overfylte havna i Alexandria. Da MS "Talabot" begynte innlastingen, oppdaget imidlertid mannskapet at kassene allerede var merket: ”MALTA” stod det, med store, tydelige bokstaver. Året var 1942; det aller mest dystre av alle de dystre krigsåra. Datoen var 1. mars.

I sølvberget

Minus femten ute, denne torsdagskvelden midt i mars. Toget rister, nærmest skaker, under en øredøvende støy. Vi har funnet oss hvert vårt klapp-sete i den trange vogna, og holder oss fast så godt vi kan. Egentlig en passende introduksjon - tenker jeg: dette skiftet fra den behagelige og vel tempererte turbussen, og over hit. For nettopp dette er det jo museumsformidling egentlig dreier seg om: Å trekke publikum direkte inn i den historiske rammen av det som skal fortelles. For de mange som hadde sitt daglige virke her i sølvgruvene på Kongsberg, representerte for øvrig togturen inn i fjellet et stort framskritt; nærmest et kvantesprang bort fra de uendelig lange og bratte stigene som tidligere måtte forseres for å komme til og fra de mørke og dype gruvesjaktene.

Fotefar etter Garborg

Jæren: Steingardar møter hav. Obrestad Fyr i bakgrunnen.

Skodda heng lågt over det eldgamle kulturlandskapet på Jæren, men med blå fargeklattar i blant. Steingardar i ulike nyansar av grått. Dei strekar terrenget opp. Som urokkelege forteljingar frå ei anna tid. Ei tid langt, langt unna den oljeøkonomien som smørjer velstand utover området i dag. Når ambisjonen er å finne fotefar etter Arne Garborg, verkar slike omgivnader som om dei skulle ha vore skapt av forfattaren sjølv.

Den første kvinne i Ålesund bystyre

Carla Barstad (Foto: Aalesunds Museum)

Carla Ludvika Barstad var den første kvinne som ble valgt inn i Ålesund bystyre, og visstnok den første folkevalgte kvinne i hele fylket. Barstad var født i 1870. Hun var altså 31 år, da hun, i 1901, entret den lokalpolitiske arenaen, som representant for partiet Høyre.