Sunnmøres første kjendis jubilerer!

Rollon; strengt pekende fra sin sokkel i byparken i Ålesund. Er det fødestedet sitt han markerer?
Lite trolig, da tilsvarende statuer både finnes i Frankrike og i USA.
 Kanskje er det ugresset i blomsterbeddene  han vil henlede vår oppmerksomhet mot...

 I disse dager strømmer skoleelevene til musea i Ålesund og Giske for å få vite mer om Rollon – eller Gange-Rolv. Vikinghøvdingen som etter sigende var så kraftig at ingen hest kunne bære ham. Rolv satt likevel ikke hjemme på Giske og deppa av den grunn. Tvert i mot! Støtt og stadig var mannen på reisefot. En rastløs sjel, tydeligvis. Helt til han en dag i året 911 roet seg ned og ble hersker over Normandie. Det skjedde altså for 1100 år siden i år. Derfor er samtlige sjetteklasser i Ålesund og Giske invitert på museumsbesøk for å få vite mer om denne sunnmøringen - som skal ha vært stamfaren til selveste Wilhelm Erobreren.

De solide støvlene setter selv byens bejublede Jugendhus i skyggen...

Faren til Rolv, Ragnvald Mørejarl, ble jo en rimelig kjent figur etter at han klipte håret til Harald Hårfagre. Men selv om kongen seinere belønnet ham med både Shetland og Orknøyene som takk, blir den bragden likevel for småtteri å regne i forhold til sønnens bravader.

For selv om ikke frisørerfaring inngikk i hans CV, tok Rolv dette igjen i rikt monn på andre områder. Særlig utmerket han seg som en slu og listig hærfører. Den eldste norgeshistorien, Historia Norvegia – som går for å være fra 1180-åra - gir en levende skildring av hvordan Rolv, sammen med et fåtall medsammensvorne, inntok den franske byen Rouen ved munningen av Seine:

En vakker sommerdag i 885 la 25 skip seg til ved elvemunningen. Mennene gikk i land, og ga seg til å grave dype grøfter der skipene lå fortøyd. Grøftene ble tildekt med greiner og torv, og mennene bega seg mot sentrum av byen.

Rolv har snudd ryggen mot bygatene i Ålesund...

Det varte imidlertid ikke lenge før følget ble oppdaget. Byboerne fant raskt hestene sine, og satte etter dem. Rolv og mennene hans kom seg kjapt tilbake til skipene. Herfra kunne de rolig betrakte hvorledes franskmennene

«…stupte i haugetal med dei brynjekledde tråvarane ned i dei løynde djupa, og der slakta dei norske valdsmennene dei ned med blodig hand…»

Etter mange år med herjing og plyndring, fant så Rolv i 911 ut at tida var inne til legge om livsstilen: Denne beslutningen var noe hans omgivelser sikkert satte pris på; og som ikke minst franskekongen ble svært glad for. Så glad ble han at han lot Rolv overta herredømmet over det landområdet som seinere ble kalt Normandie. Som takk svor Rolv evig troskap til kongen. Dessuten lot han seg døpe.

...og festet blikket mot øyene i Giske: Et utslag av
hjemlengsel, mon tro?

Fra den tid av skal Rolv ha blitt en ivrig forkjemper for lov og orden.  Og i Normandie var lovlydigheten sterk under hans vaktsomme blikk. Så sterk, sies det, at en gullring kunne bli hengende et tre i årevis uten at noen våget å stjele den…

Så absolutt på sin plass er det å gratulere jarlesønnen fra Giske så masse med jubileet!

Musikk bibringes også. Riktignok fra andre siden av Den engelske kanal, og riktignok produsert adskillige år etter at Rolv hadde tilhold i traktene. Likevel; svært langt unna Normandie er vi da tross alt ikke!
 Her er Marianne Faithfull: Down from Dover: