Ålesund - ei messe verdt!

Latinskolen i Ålesund - hvor den første norske fiskeriutstillinga ble holdt. (foto: Aalesunds Museum)

I 1865 ble "Den Internationale Fiskeriutstilling" arrangert i Bergen. I beretningen fra denne utstillinga het det blant annet: "...Ålesund har æren av å ha gått i spissen her til lands med en fiskeriutstilling. -Utstillingen i Ålesund var knapt slutt, før handelsmenn her i byen fattet tanken om avholdelsen av en internasjonal fiskeriutstilling her.."
Den utstillinga som det her blir vist til, var den aller første fiskeriutstilling i Norge. Utstillinga fant sted i Ålesund i 1864.

Bakgrunn
I 1861 var der blitt arrangert ei internasjonal fiskeriutstilling i Amsterdam. Trolig var dette den først utstilling av dette slaget der sunnmøringer deltok. På oppdrag fra Aalesunds Handelsforening hadde nemlig skipsbygger Nils Liaaen laget en modell av en sunnmørsåttring som ble vist fram der. I tillegg hadde handelsforeningen også sørget for å sende nedover et torskegarn i forminsket målestokk.

Landhandler Kristoffer Rønneberg på Larsnes representerte det andre sunnmørsinnslaget. Rønneberg var  sannsynligvis den eneste fra dette distriktet som selv tok turen til Amsterdam. For egen regning reiste han avgårde, og brakte med seg fiskevarer, redskaper og en annen modell av en sunnmørsåttring. Denne var bygd i Volda. I følge referatet i Aalesunds Handels-og Søfartstidende fikk Rønneberg bronsjemedalje for "...sin smukke samling av garn, liner og produkter..." 

Mange av de samme personene som stod i spissen for byens handelsforening, var også med på å stifte Aalesund Bys Vel i 1862. Trolig inspirert av utstillinga i Amsterdam, og iallfall inspirert av det vellykkede bankfisket på Storegga de siste par åra, gikk byselskapet i 1863 i gang med å planlegge ei fiskeriutstilling. Den skulle holdes i Ålesund 23. - 25. juni 1864, og presentere produkter, fartøyer og redskaper knyttet til fiskerinæringen. En vesentlig årsak til initiativet var også det faktum at ikke alt stod like bra til innenfor denne næringen. At Norge lå etter i utvikling av fartøy og redskap som var egnet til havfiske, var så sin sak. Verre var det at landet hadde fått dårlig ry på seg når det gjaldt kvaliteten på den fisken som ble eksportert. Ikke minst gjaldt dette for klippfisken fra Sunnmøre:

"...Man synes her (altså på Sunnmøre) ikke at ville overtage den med en bedre Tilvirkning forbundne Uleiglighed." - het det i sakfører Thuesens beretning om fiskeriutstillinga i 1864. I stedet regnet eksportørene med at klippfisken ble omsatt uansett. Her måtte altså opplysning til, både overfor fiskere og overfor handelsmenn. Å arrangere ei fiskeriutstilling kunne være et første skritt på denne vegen.

Forarbeid
For å få brei oppslutning om utstillinga ble innbydelser sendt til både fjern og nær. Blant annet ble det tatt kontakt med "Gøteborg og Bohuslän Aktiebolag for Storfiske". Hensikten var å få med seg representanter fra de svenske fiskerne som hadde startet opp med bankfiske utenfor mørekysten i 1861. Selskapet for Norges Vel fattet interesse for tiltaket, og vedtok å stille en pengesum til rådighet for å kunne premiere deltakerne. Her ble følgende kategorier satt opp:

• Det mest hensiktsmessige og best utrustede bankfiskefartøy.
• Modell av et for bankfisket i utmerket grad tjenlig fartøy.
• Den mest hensiktsmessige båt til å drive bankfiske fra.
• Den mest hensiktsmessige båt for vinter- og vårtorskefiske.
• Den mest hensiktsmessige båt for vårsildfisket.

Andre bidragsytere til utstillinga var landhusholdningsselskapet, Molde byselskap, amtet (fylket) og staten. Den tredje byen i det som da het Romsdal Amt, Kristiansund, bidrog ved at byselskapet der dreiv aktiv markedsføring av arrangementet.

Det ble også gitt støtte fra Norges Vel for å få cand. theol. P. Schmidt til byen, medbringende sin nordlandsåttring. Båten var utstyrt med dekk av seilduk, spesialsydd for å kunne settes på og fjernes igjen etter behov. Etter å ha rodd og seilt fra Kristiania, ankom kandidat Schmidt Ålesund to dager før utstillinga skulle åpne. 

Arrangementet 

Den nybygde Latinskolen i Kirkegata fikk sin ilddåp som lokale for Norges første fiskeriutstilling. Mens skolen selv tok bygningen i bruk 25. august, var det fiskeriutstillere fra inn- og utland som fylte gymnastikksal og klasserom disse junidagene i 1864.

I følge referatet i "Aalesunds Handels- og Søfartstidende" var gymnastikksalen festlig smykket med "...passende emblemer..." da formannen i byselskapet, sakfører Thuesen, foretok den offisielle åpninga  den 23. juni kl.09.00. Foruten de mange utstillingene, fordelt over 10 rom, ble det også holdt en rekke foredrag om ulike temaer innenfor dette feltet: Amtmann Thesen gjorde rede for offentlige bestemmelser knyttet til fiskeriene. Overlege Løberg tok for seg betydningen av reinslighet ombord i fiskefartøyene. Det som likevel vakte størst oppmerksomhet den første dagen, var sorenskriver Tambs sitt engasjerte innlegg om verdien av fiskerioppsyn. Innlegget førte til at de frammøtte fikk vedtatt en resolusjon som tok til orde for å få lovregulert torskefisket, samt å få opprettet et fiskerioppsyn i distriktet.

Også de påfølgende dagene var det flere av foredragene som vakte betydelig interesse. Ikke minst engasjerte diskusjonen om kvaliteten på klippfisken. Men selv om der var dyp uenighet mellom fiskere og kjøpmenn om årsakene, var likevel de fleste enige om at kvaliteten på den sunnmørske klippfisken gjennomgående var for dårlig.

Deler av modellsamlinga som ble vist fram på fiskeriutstillinga i 1864.

Utstillinga 
Vel så viktig som foredrag og diskusjoner var imidlertid konkurransen mellom de ulike utstillerne, der det gjaldt å vise fram gode og framtidsretta produkter. Til sammen var 301 utstillere med 789 vareeksempler representert. De fleste var selvsagt fra Ålesund og Sunnmøre; men også fiskere og kjøpmenn fra andre steder i landet, og fra Sverige og Skottland, var til stede.

Bedømming av de ulike gjenstandene ble overlatt til 3 komiteer: En for bankfiskefartøyer, båter og redskap, en for fiskeprodukter og en for tranprodukter. I tillegg vurderte en samlet komité hvilken av utstillerne som hadde den mest omfattende gjenstandsamlinga. I denne kategorien gikk førstepremien til Rønneberg-firmaet for ei samling av "...forskjellige arter klipfisk og tran der paa en instruktiv maade viste vort og andre lands tilvirkningsmaade af disse produkter..."


Avisa Bergensposten hadde sendt en journalist til Ålesund for å dekke arrangementet. Vedkommende var tydelig imponert, og konkluderte sin artikkel med å påpeke at "...der har nemlig i denne by udviklet sig to virksomheter som sikkert vil ha stor fremtid for sig, (...) bankfisket og damptranbrænderiet..."


På avslutningsdagen var deltakerne særlig opptatt av at fiskeriutstillinger så absolutt burde bli en tradisjon. Imidlertid burde arrangørene forsøke å få til en breiere internasjonal deltakelse. Representanter fra Bergen opplyste da at de ville kunne tilby passende lokaler til et slikt arrangement allerede året etter.

Slik ble det da også: Bystyret i Bergen støttet opp om ideen, og sørget dermed for at den internasjonale fiskeriutstillinga ble arrangert der i 1865. Men selv om sunnmøringene dermed tapte kampen om fiskeriutstillinga, tok de til gjengjeld rikt for seg fra det bergenske premiebord: I alt 10 utstillere fra dette disttriktet ble premiert, og ytterligere fire fikk hederlig omtale.