I Fjords fotspor på Norsk Litteraturfestival.

Krøllete, halvlangt grått hår dekker kragen på den hvite kappa. Ei lita skulderveske i slitt skinn slenger skjødesløst ned fra høyre skulder. I venstre hand en gjennomsiktig plast-paraply – av slikt slag som neppe hadde gjort særlig nytte i vestlandsvær. Det gjør imidlertid lite her. For dette er innlandet. Og her regner det som regel rett ned - når det regner, da. Denne dagen er det oppholdsvær.  Så paraplyen forblir sammenslått her på Lilletorget, i sentrum av Lillehammer. Klokka nærmer seg 11 på formiddagen. Det er lørdag den 28. mai 2011 - og folk strømmer til.

“Byen” var tema for årets utgave av Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Gjennom litterære, historiske, politiske og sosiologiske briller ble det rettet granskende blikk på fenomenet ”by” fem hele dager til ende, fra 24. til 29. mai.

Fra Pushwagners "Soft City" på
Lillehammer Kunstmuseum.

For en som fulgte et par av disse dagene, utviste festivalen virkelig variasjon: Fra Rimskis Sykkelpiano med sine musikalske klovnestreker til vidløftige diskusjoner om livet i fiksjonsbyen Andeby. Fra forfatterlandskamp i fotball på Stampesletta til krim i parken med Hans Olav Lahlum. Fra gjenforeningskonsert for “verdas største nynorsk-band”, Dei Nye Kapellanane, til bilder fra Pushwagners “Soft City” på Lillehammer Kunstmuseum.

Lilletorget

Men altså; Lilletorget: Her var det avisa Dagningen holdt til i 1961. Det var da den unge journalistlærlingen Fjord kom til byen. Denne Fjord, en 20-åring fra Sandefjord, er hovedpersonen i “Roman 1987”.

Og nettopp handlingen i “Roman 1987” er det som samler flere hundre mennesker denne lørdagen i slutten av mai.. Det er forfatteren selv, Dag Solstad, iført kappe og paraply, som, sammen med Morten Jostad, leder flokken gjennom et nesten 6-timers langt byvandringsmaraton – i fotspora til denne unge romanfiguren:

Dag Solstad gjør seg klar til maratonopplesning utenfor
Dagningens tidligere lokaler på Lilletorget.

”Den 1. august 1961 klyver jeg altså ned stigbrettet, sammen med min ene blytunge koffert, på Dovreekspressen, setter foten på perrongen på Lillehammer jernbanestasjon, og trekker inn den tindrende sommerluft her ved Gudbrandsdalens port…”

Solstad leser klart og konsentrert. Veksler i lesinga med Jostad – som tydeligvis kjenner godt til Fjords bevegelser omkring i Lillehammer. Jostad binder vandringen sammen på en måte som gjør at også de som ikke har lest Roman 1987 på ei stund, likevel får med seg sammenhengen i Fjords virke her i byen.

Stortorget

Etter starten på Lilletorget er neste stoppested Stortorget.  Her får vi høre om den unge journalistlærlingens yrkesmessige debut. Fjord blir satt til å lage reportasje om torghandelen. Og han oppdager en helt ny grønnsak:

 ”På en tjukk stilk bredte det seg ut mindre stilker, og på toppen av disse igjen satt det noe knudrete og grønt. Hele saken kunne minne om et lite sydlandsk tre, og da disse trærne lå samlet i bunter, ytterst på en grønnsaksbod på Lillehammer torg, ved porten til Gudbrandsdalen, blei min nysgjerrighet vakt(…)

Hva heter den? Hva var navnet? Spurte jeg, opphissa. Brocoli med c, svarte min hjemmelsmann…”

I dyp konsentrasjon omkring kåringen
av Gudbrandsdalsprinsessen 1961.

Kulturhuset Banken

Ved Kulturhuset Banken fortelles om  Fjord som utsendt reporter. Om han som -  uten egen bil  -skulle dekke stort og smått i langstrakte Gudbrandsdalen. Og ikke minst om da den unge frøken Dombås skapte furore ved å bli kåret til Gudbrandsdalsprinsesse 1961 på Kvam Nye Bygdehus:

”…Ei 18-årig jente som gikk på Vinstra Landsgymnas, men som altså kom fra Dombås, blei ropt opp som nummer 1, under kaskader av begeistring fra møtelyden i Kvam Nye Bygdehus, noe som resulterte i store lydskader på taket…” 


Prinsessa vinner tur til København – via Bergen, må vite. Et artig påfunn av nærings- og tiltaksrådet for å skape blest om Gudbrandsdalen – i følge Fjords reportasje. Noe intervju med den unge frøken våger han imidlertid ikke å forsøke seg på…

Sportsplassen

Så til Sportsplassen, der de årvisse Lillehammerløpene på skøyter fant sted. Blant det rikholdige publikum som får med seg så vel rundetidene til de viktigste løperne til den korte, men intense Thorsen-epoken i norsk skøytesport, er det også fyldig dekning av nordisk mesterskap i kunstløp. Det fant sted her vinteren 1962. Fjord måtte dekke det, uten særlig entusiasme. Mesterskapet kolliderte nemlig med et annet, og for Fjord langt viktigere, løp: Verdensmesterskapet på skøyter i Moskva. Selv om den unge journalistlærlingen har klokketro på at Knut Johannesen skal klare brasene der, går det ikke slik. Overhodet ikke! Så Fjord får trøste seg med banketten, der han menger seg både med de unge kunstløperskene og med deres pelskledte mødre…

For fulle tribuner på Sportsplassen,
 der nordisk mesterskap i kunstløp fant sted vinteren 1962.

Strandtorget og kinoen

Noe seinere på dag skal vi samles på Strandtorget. Her lå en gang Mesna kartongfabrikk, der Fjord trådte inn i sin periode som proletar. Dagens strandtorg inneholder ingen kartongfabrikk. I stedet er her kjøpesenter og stort parkeringsareal. At kartongfabrikken lå inne i dagens kjøpesenter, er ikke enkelt å vite for oss som ikke er lokalkjente. Så mens flere Fjord-hungrige følgere er på leiting, fortsetter opplesningen altså innendørs, mellom Narvesenkiosken og kafeen.

En overfylt sal 3 ved Lillehammer kino.
Klokka nærmer seg 5 på ettermiddagen,
og den snart 70 år gamle forfatteren
 er i ferd med å avslutte sin litterære maraton.
I bakgrunnen  skimtes Muggerud...

Maratonvandringen avsluttes på Lillehammer Kino. Her oppsummeres romanen, og dagen. Dessuten trer selveste professor Muggerud fra Høyskolen fram, i Tore Prysers spill levende skikkelse. Etter studier ved Universitetet i Oslo vendte nemlig Fjord tilbake til Lillehammer, der han blant annet jobbet som historielærer ved høyskolen. Og mens Fjord, etter et par mislykkede ekteskap, får sin Cecilie og muligens også rekkehus i Håkon Håkonsonsgate - og ”...Avslutter med gressklipping, har jeg tenkt meg”, trekker et hundretalls av hans følgere ut i Lillehammers gater igjen. Vel fornøyde med å ha fått være med på ei litterær vandring helt utenom det vanlige.

I og med at Dag Solstad fyller 70 år 16. juli, avslutter jeg med denne hyllesten til denne særegne, produktive og mangslungne forfatteren - akkompagnert av Magazine's mektige "Shot By Both Sides":