Da Søren Jaabek sa ja til Latinskolen

Latinskolen, sett fra Øwregata.
Fotografert en hustrig desemberdag i 2014.

Stortinget opplevde noen hektiske maidager i 1863. Blant mange andre saker skulle det behandle tre søknader fra Romsdals Amt om å få opprette s.k. lærde skoler.  Både fra Molde, fra Kristiansund og fra Ålesund, var søknadene lange og velformulerte. Og, for virkelig å vise sitt sterke engasjement, hadde forkjemperne også samlet inn betydelige beløp til formålet.

Latinskolen sett fra plana - og  delvis i skjul bak "lærerlønna"

Trass i at forkjemperne for Kristiansund og Ålesund hadde samlet inn mest, hadde regjeringa innstilt på at Molde skulle få skolen. Et vektig argument var det nok at Molde fra før av hadde den eneste middelskolen i amtet. Imidlertid var det Ålesund som opplevde den sterkeste folkeveksten i disse åra. I perioden 1855 – 65 ble folketallet fordoblet.  Fisket var rikt, og næringslivet opplevde gode år. Med en slik vekst ville byen snart passere Kristiansund og bli den største i Romsdals Amt.

Strid på Stortinget
I Stortinget var ikke noe avgjort på forhånd. To hele dager til ende bølget debatten fram og tilbake; fra talerstolen og langt ut i korridorene. Ålesunds fremste talsmann var byfogd Hilmar Martinius Strøm. Strøm var innvalgt representant for byene Ålesund og Molde. I denne saken framstod han imidlertid som talsmann for Ålesund i en slik grad at han pådro seg reprimande fra stortingspresidenten.

Byfogd Hilmar Martinius Strøm.
(Foto: Aalesunds Museum.)

Så steilt stod partene mot hverandre at det til slutt måtte avgjøres ved navneopprop i hvilken rekkefølge byene skulle stemmes over.

Og på tross av at Ålesund fikk god støtte fra bondeføreren og sparepolitikeren Søren Jaabek, var det Molde som trakk det lengste strået – i denne omgang.

Endelig votering fant sted 11. mai. Her skulle det vise seg at Stortinget gikk langt videre enn forslaget fra regjeringa: Alle de tre byene skulle få sine lærde skoler! Ålesund riktignok med knappest margin: 58 mot 47 stemmer. Likevel; kampen var vunnet, og forkjemperne for de ulike alternativene overøste hverandre med gratulasjoner og lykkeønskninger.

Slik så den første Latinskolen ut - fram til den ble flammenes rov i 1904.
(foto: Aalesunds Museum)

Skolen i Kirkegata
Bare ett år tok det å reise det nye skolebygget i Kirkegata i Ålesund. Så 25. august 1864, kunne Latinskolen, eller Aalesunds Lærd- og Realskolen, som den ble hetende, høytidelig innvies. Det var biskop Peter H. G. Birkeland som holdt åpningstalen. Biskopen ordla seg både godt og grundig. Men kanskje var det ikke fritt for at den nytilsatte rektoren, bergenseren Christian Henrichsen, skottet seg litt urolig rundt i salen. For trass i at den nye gymnastikksalen var fullsatt, fantes det knapt nok en eneste vordende lærer blant de frammøtte. De fleste lærerstillingene stod nemlig fremdeles ubesatte. Skulle de da få rett, de fra andre sida av Romsdalsfjorden som hadde argumentert med at klimaet i sunnmørsbyen var altfor røft til at sarte akademikere ville finne på å bosette seg et slikt sted?

Den nybygde Latinskolen i 1907.Arkitekt: Christian Fürst.
(Foto: Aalesunds Museum.)

Heldigvis ble spådommer snart gjort til skamme. Og da skolen åpnet 19. september, var hele lærerstaben, tre adjunkter og tre faglærere, på plass. Det første årskullet på 60 elever kunne dermed innta klasserommene under forsvarlig, faglig veiledning.
 –  Og siden den gang har det vært drevet skole på akkurat samme sted.