"Raadhuset" i Ålesund rives.

"Raadhuset" , en søndag seint i november 1910, i det gravemaskinen gjør seg klar.

I disse dager fjernes det såkalte "Raadhuset" fra tomta ved Høgskolen i Ålesund. "Raadhuset" bærer med seg en historie som kan knyttes til utgangspunktet for byens visuelle utforming for mer enn hundre år siden. Defor er det vel verdt å dvele litt ved opprinnelsen til dette bygget:

Ålesund brant den 23. januar 1904. Mer enn 800 bygninger gikk tapt. Mer enn 10000 mennesker mistet hus og hjem. Dagene og ukene som fulgte var preget av usikkerhet. Ville en ny by noen gang kunne reise seg igjen? Burde den nye byen ligge på samme sted som den gamle?

Slike spørsmål var det mange som stilte seg da de skuet utover de sørgelige restene etter det som inntil nylig hadde vært en livskraftig og fremadvoksende kystby på Nordvestlandet. De fleste innbyggerne flyttet på eget initiativ fra den nedbrente byen. Mange dro til familie og slektninger ulike steder på Sunnmøre. Resten ble innlosjert der det var mulig å skaffe husly.

Få dager seinere ankret fire hjelpeskip fra Tyskland opp på Aspøyvågen. Og etter hvert strømmet hjelpesendinger fra fjern og nær  til den brannlidte byen. Da tok det heller ikke lang tid før oppryddingsarbeidet ble satt i gang.

Tidlig ble det klart at bysenrum måtte reguleres på nytt. Hauger og knauser måtte skytes vekk, og gatene måtte gjøres bredere, slik at en forhåpentligvis unngikk ei liknende branntragedie i framtida. Moderne installasjoner, som vann, gass og elektrisitet, skulle på plass. Som ei direkte følge av katastrofen i Ålesund, vedtok Stortinget den såkalte Murtvangloven. Murtvangloven ga påbud om at sentrale bystrøk for framtida måtte bygges i mur. Dette forsinket oppstarten av gjenoppbyggingen. For å få i gang igjen viktige samfunnsfunksjoner, måtte man ty til midlertidige løsninger. Så utover vinteren og våren 1904 ble det satt opp provisoriske bygninger på branntomtene.

"Raadhuset" eller "Regjeringsbygningen" fotografert like etter at den nye
Nørvøyskolen stod ferdig, i 1906 (Foto: Aalesunds Museum.)

Særlig påkrevet var det å få samlet den kommunale administrasjonen under ett og samme tak. Til dette formål ble leikeplassen i parken vest for Nørvøyskolen, plukket ut. Her ble det da oppført ei brakke der offentlige kontorer fikk tilhold. Den ga plass til blant annet byfogd, magistrat, kemner, ingeniørvesen, fattigforstander, politikammer og møterom for formannskapet. Dessuten fikk de fleste etatsjefer og embetsmenn sine soverom her. "Regjeringsbygningen" ble den populære betegnelsen på huset.

Noen av beboerne på "Raadhuset" fotografert få år
 etter at bygget ble flyttet til Fogdegården og ble gamlehjem.
Trolig er det 17. mai-feiring som pågår.
 (Foto: Aalesunds Museum.)

Fra kontorene i dette "rådhuset" ble da all regulering, planlegging og gjenoppbygging av den nedbrente byen administrert. I følge byhistoriker Kristian Bugge fungerte ordningen utmerket, "...såvel for publikum som for kontorene indbyrdes." Det må den også unektelig ha gjort. Vi som kjenner resultatet, vi som vet hvilken by som reiste seg av ruinene i løpet av knapt fire år, kan ikke annet enn å bøye oss i støvet for den framsynthet, kreativitet og effektivitet som ble utvist mellom veggene i dette provisorium.

Reguleringsmessige, arkitektoniske og tekniske grep  gjorde den gjenreiste byen Ålesund til det fremste urbane symbolet på det nye, selvstendige og moderne Norge etter unionsoppløsningen i 1905. Og for det skal de ha all ære; disse som bodde og virket i denne beskjedne bygningen, i ei tid, da det aller meste omkring den, lå i ruiner.

Fire år seinere, da den nye byen hadde reist seg,  ble "Regjeringsbygningen" flyttet til Fogdegården øst for sentrum. Her ble den brukt som gamlehjem i mange år, før studentsamskipnaden ved Høgskolen i Ålesund overtok, og ga den navnet "Raadhuset".

 Men når 2010 nå snart er omme, vil altså de fysiske rester av dette provisorium være borte for alltid - etter 106 år. Som base for utforming av  Ålesunds  arkitektoniske identitet, har bygningen imidlertid satt spor som vil rekke langt utover dens egen tid.

16. desember 2010: Gravemaskinen tar en pust i bakken før resten rives.
(Foto: Dag Brøther.)