Speidere i hundre år

Klar for speidertur, med avreise fra Rutebilstasjonen, tidlig på 60-tallet.
 (Foto fra boka.)

Allerede i 1911, nærmere bestemt den 8. mars, ble den første speiderguttavdelingen stiftet i Ålesund. I landssammenheng er dette svært tidlig. Det er til og med 17 dager før det landsomfattende Norsk Speiderguttforbund ble stiftet.

Historien om speiderguttbevegelsen i Ålesund er nå samlet mellom to permer, under tittelen «Ålesund Speiderguttavdeling. Speiding i Ålesund i 100 år.» Det er lektor og lokalhistoriker Kjell Skorgevik som har forfattet boka. Den kom ut i 2011, som Skrift nr. 2 i skriftserien til Stiftelsen Kjell Holm.

Politistreiken i Ålesund

Kanonbåten "Fridtjof"

  Under et besøk på Forsvarsmuseet i sommer kom jeg over modell av kanonbåten «Fridtjof». Sammen med flere andre fartøyer lå den oppankret på havna i monteren der marinebasen i Horten var rekonstruert. Kanonbåten «Fridtjof» var en del av det norske forsvaret ved inngangen til det forrige århundret. Dessuten ble den satt til å gjenopprette lov og orden i Ålesund noen høstdager i 1904.

Fra Lisboa til India

Oppdagermonumentet i Lisboa. Henrik Sjøfareren fremst. Vasco da Gama nummer tre.

170 mann dro ut. 54 kom tilbake. Det var statusen for Vasco da Gama etter hans første seilas til India. Men om mannefallet var dramatisk, la nok ikke det en demper på de kriteriene for suksess som rådet i den ekspansive sjøfartsnasjonen Portugal på slutten av 1400-tallet. Slik suksess ble snarere målt i det som ble brakt hjem etter turen: Te, krydder, tekstiler. Og, ikke minst, i det at med dette lå sjøvegen til India klar til bruk.

Om tingenes magi - og The Beatles-falskneri

Pop- og rocksenteret Rockheim, fotografert den 30. april 2012.

Særlig mange var vi ikke som hadde funnet vegen til konsertsalen på pop- og rock-senteret Rockheim i Trondheim denne siste søndagen i april. En 15 – 20 mennesker, vil jeg anslå. Utenfor skinte sola slik den sjelden har gjort denne våren. Temaet trakk meg likevel innendørs. Det dreide seg om «autentisitet»: Dette ene begrepet som kan sies å favne selve fundamentet for museenes stadige, og stabile, tilstedeværelse i vår ellers svært så omskiftelige samtid. Og i bakgrunnen kunne skriftlige spor etter de fire medlemmene av The Beatles skimtes.

Byens bursdag

Unionskongen Oscar 1. ga sitt samtykke til at Ålesund skulle bli by i 1848.
(foto: Wikipedia.)

I dag har Ålesund bursdag. Det var den 13. april 1848 at byen fikk «kjøpstadsprivilegier» – altså rettigheter som by. Den statlige godkjenningen kom etter årelang innsats fra lokale handelsmenn og politikere. At det skulle være et slikt styr å få dette til, er nok vanskelig å skjønne i dag; da stadig flere tettsteder, i mulig tro på urbaniseringens økte attraksjonsverdi, bestemmer seg for å bli by, enkelt og greit.

På sokkel på museumshaugen

Streng. Faktisk en anelse morsk. På avstand, iallfall, kan det se slik ut. Ved nærmere ettersyn oppdages det milde draget i det markante ansiktet. Noe overbærende, kan hende, i blikket hans? Med et snev av det sydlandske? Kanskje skyldes det den kraftige mustasjen. Eller de markante øyenbrynene. Ett eller annet der. Ett eller annet med måten han skuer over det hvitmalte stakittgjerdet, fra sin plass i museumshagen på Østre Korsahaug i Ålesund. Skuer mot den gulmalte Rønnebergløa og mot det eneste gjenværende eksemplaret av den overbygde livbåten «Uræd». Trygt forankret den også, sin nyervervede kjendisstatus som «Norsk Attraksjon» til tross. Her, solid sikret på en sokkel av stein, på denne nesten naturstridige fjellknausen midt i en by der for øvrig dynamitten har preget utviklingen mer enn noe annet, finner vi altså bysten av Peder Elibert Tonning.

På sporet av Ambrosia

Spor 1:Kirkegata i Ålesund. Nederst i denne gata vokste Ambrosia Tønnesen opp.

Hellebroa, Ålesund: De innlagte mikrorundkjøringene på begge sider av broa kan være strie å forsere. Iallfall i bil. Og iallfall på en fredags ettermiddag når himmelen er blå, sola står høyt, og de mest brautende blant bilister har fått skistativ på taket, solbriller på nesa, flerfoldige salvesorter med svindyr solfaktor sirlig senket ned i ryggsekkens smale sidebur, og GPS’en nøyaktig plottet inn mot målet: hytta på Bjorli.

Likevel var det dette jeg satt meg fore denne første fredagen i mars 2012. Det fikk bare være slik denne gangen, lød budskapet jeg gjentok for meg selv under broforseringen. For om trafikkbildet var kaotisk, var oppdraget desto mer tydelig: Søk opp skulpturelle spor etter Ambrosia Tønnesen, landet første kvinnelige billedhugger! Og det kjapt: Blogginnlegget skal foreligge 8. mars, kl. 08.00 presis!