Museumsbesøk i Berlin

Inn for landing på Det tekniske museet i Berlin

Denne uka var ansatte ved Stiftinga Sunnmøre Museum på studietur til Berlin. Og for ihuga museumsfriks som oss, var det selvsagt mange og lange museumsbesøk som stod i fokus. Med over 20 stykker i reisefølget, blir det naturlig nok ulike prioriteringer. Men i og med at Berlin har museer for det meste, fant alle noe som appellerte -  fra møbelmuseum til museum for hamp-plantens historie. Her følger noen personlige inntrykk fra et noen av de musea jeg selv var innom:





Mandag kveld - og Det jødiske museet er åpent til kl. 10.

 Det jødiske museet
( http://www.juedisches-museum-berlin.de/ )
Etter en meget informativ guidetur med buss og lunsj og innsjekking på hotellet, var vi en del som tok turen til det jødiske museet.
Det jødiske museet består av ei eldre bygning  med resepsjon og kafé, og et relativt nytt utstillingsbygg. I si utforming har utstillingsbygget tatt utgangspunkt i jødenes dramatiske historie,  fra forfølgelsene under korstogene til nazismen og 2. verdenskrig. Utstillingene er store og krevende. Både omfanget og, ikke minst, de enorme lidelsene som tidvis visualiseres, gjør det helt nødvendig å bruke svært god tid her.

Besøket etterlot inntrykket av at museet har maktet å sammenstille en omfattende og tidvis svært fragmentarisk dokumentasjon til en helhet, som iallfall til tider lar seg begripe. Når vi nærmer oss Holocaust-epoken, blir dette med fattbarhet  verre. Gjennom utstilte enkeltgjenstander; som et passfoto, en utslitt koffert, ei davidstjerne, ei teskje, en brodert duk, trer individer fram. Dette grepet tror jeg er helt nødvendig for å tydeliggjøre de vanvittige dimensjonene i dette dramaet.



Korridoren som leder til Holocaust.

Historien blir enda sterkere ved at utstillingsbygget er konstruert for å underbygge tematikken. Korridorer med ulike utløp - til utryddelse eller til frihet - viser hvordan det kunne gå, og hvordan det endte, for millioner av mennesker under det regimet som hadde sitt hovedkvarter midt i denne samme byen.

 Det historiske museet
(  http://www.dhm.de/ )
Her fortelles historien om Tyskland, fra romertid fram til murens fall. Historien fortelles med tysk grundighet: Brukte selv seks timer på dette museet. Da føltes det som om jeg begynte å få noe som lignet oversikt over de ulike, faste utstillingene. De skiftende valgte jeg å stå over.

Bærebjelken er den kronologiske framstillinga. De ulike tidsepokene er markert med skilt med årstall og tekster som betegner eller karakteriserer epoker. Ved hvert skilt er det så mulig å ta til venstre. Der ligger montrer, tekster, bilder og gjenstander som formidler fordypning i enkeltepoker; gjerne med kunstneriske retninger, politiske eller religiøse ideologier, eller sosiale forhold knyttet til disse.

Det forfatningsmessige limet knyttet til religiøs, politisk og militær historie, er  framtredende. Dette er et museum som først og fremst skal vise samfunnsframvekst og statsframvekst. Vel så interessant - og kanskje mer uventet - er imidlertid hvorledes gjenstander fra dagliglivet blir flettet inn i denne makrohistorien. Porselensfigurer fra 1600-tallet med med kritisk-humoristisk blikk på sin samtid er for eksempel sjelden vare i et museum av dette slaget.

De faste utstillingene ved Det historiske museet favner fra Karl den store til Den europeiske union.
( Utstiilingsplakat og logo hentet fra hjemmesiden til museet).

I utstillingene er det også lagt vekt på å vise på hvilken måte religiøse dissenterbevegelser og kunstneriske  nyvinninger bidrar til fortellingen om hvordan en nasjonal identitet har vokst fram. Både Luther og Goethe er tydelig satt inn i sin samtid. Samtidig framheves enkeltgjenstander som symbol for brudd og endringer i forløp. For sjelden er vel assosiasjonsmulighetene større ved museumsbesøk enn når en kan stå framfor Napoleons karakteristiske hatt eller Hitlers enorme skrivebord.

Avsluttet dette museale maratonløpet med en tur i kinosalen. Der vises en film som gir et resyme av det som formidles i utstillingene. Filmen anbefales absolutt, da den gjør det enklere å se sammenhenger de i mangfoldige utstillingsopplevelsene i dette svære formidlingskomplekset.


Fra utstillinga av fly på Tekniske museum.

Teknisk museum
 ( http://www.sdtb.de )
Teknisk museum er også et museum som krever tid. Hadde om lag 3 timer til disposisjon. Det viste seg å være i minste laget. Da fikk jeg med meg de viktigste delene av utstilingene. Men noe særlig tid til fordypning ble det ikke. Teknisk museum er også et svært og komplisert anlegg å finne fram i. Bildet av alle flya som henger utstilt mellom etasjene i det som vel regnes som hovedfløyen, gir en pekepinn på dimensjonene.

Der jeg brukte mest tid, og det som også gjorde sterkest inntrykk, var den enorme jernbanehallen. Utstillingene her forteller historien om byggingen av det moderne Tyskland; der jernbanenettet utgjorde selve nervetrådene i bestrebelsene for å samle ulike småstater til én, industriell stormakt midt i Europa. Ikke bare den indre samlingen av landet berettes. Keiserrikets imperialistiske ambisjoner blir også tydeliggjort, blant annet ved utstilling av lokomotiv som ble brukt i framstøtene for å kolonisere Kongo og andre områder av Afrika.



"Lebensraum": For å forsøke erobre Sovjetunionen i 1941,  ble slike lokomotiv satt inn.

Tysklands dramatiske historie gjennom det 20. århundret trer  fram her i jernbanehallen i all sin metalliske, volumiøse dysterhet. Både de enorme lokomotivene fra felttoget mot Sovjetunionen, og kuvognene som ble brukt til å frakte jøder til utryddelsesleirene, står som mørke momumenter fra den 2. verdenskrigen.

Videre til jernbanen i moderne tid: Fra arbeidet med å lage felles standarder for skinnebredde, til moderne høyhastighetstog.  På dette tidspunktet i utstillingsgjennomgangen klarte jeg imidlertid å gå meg vill mellom skinneganger, vekslere, stasjonbygningsmodeller, damplokomotiver og sovevogner. Men vakter er der stort sett overalt på disse museene. Så vegen ut ble raskt tydeliggjort for en forvirret nordmann  - vant til å takle langt mer unnselige  utstillingsmessige utfordringer enn slike som disse...




Kuvogn -  brukt til å frakte jøder til utryddelsesleire

La også det være sagt: Det tekniske museet rommer mye mer enn kommunikasjonsformer til vanns, til lands og i lufta. Grundig framstilling av historien til fotografi, film og fjernsyn, samt computerens erobring av verden og dagliglivet fra sped begynnelse på 30-tallet, var blant andre temaer som fascinerte. Når vi mennesker dessuten tidvis har behov for en matbit, var det dette jeg rakk over på et museum som så absolutt er verdt både ett og flere gjensyn.



Det tekniske museet: Fra utstillinga om fotografiets historie.

I Berlin fikk jeg også med meg  Pergamon-museet, Neues Museum og - ikke minst  - det Naturhistoriske Museet. Men disse får eventuell få sin omtale seinere.