Inn for landing på Det tekniske museet i Berlin |
Mandag kveld - og Det jødiske museet er åpent til kl. 10. |
( http://www.juedisches-museum-berlin.de/ )
Etter en meget informativ guidetur med buss og lunsj og innsjekking på hotellet, var vi en del som tok turen til det jødiske museet.
Det jødiske museet består av ei eldre bygning med resepsjon og kafé, og et relativt nytt utstillingsbygg. I si utforming har utstillingsbygget tatt utgangspunkt i jødenes dramatiske historie, fra forfølgelsene under korstogene til nazismen og 2. verdenskrig. Utstillingene er store og krevende. Både omfanget og, ikke minst, de enorme lidelsene som tidvis visualiseres, gjør det helt nødvendig å bruke svært god tid her.
Besøket etterlot inntrykket av at museet har maktet å sammenstille en omfattende og tidvis svært fragmentarisk dokumentasjon til en helhet, som iallfall til tider lar seg begripe. Når vi nærmer oss Holocaust-epoken, blir dette med fattbarhet verre. Gjennom utstilte enkeltgjenstander; som et passfoto, en utslitt koffert, ei davidstjerne, ei teskje, en brodert duk, trer individer fram. Dette grepet tror jeg er helt nødvendig for å tydeliggjøre de vanvittige dimensjonene i dette dramaet.
Korridoren som leder til Holocaust. |
( http://www.dhm.de/ )
Her fortelles historien om Tyskland, fra romertid fram til murens fall. Historien fortelles med tysk grundighet: Brukte selv seks timer på dette museet. Da føltes det som om jeg begynte å få noe som lignet oversikt over de ulike, faste utstillingene. De skiftende valgte jeg å stå over.
Bærebjelken er den kronologiske framstillinga. De ulike tidsepokene er markert med skilt med årstall og tekster som betegner eller karakteriserer epoker. Ved hvert skilt er det så mulig å ta til venstre. Der ligger montrer, tekster, bilder og gjenstander som formidler fordypning i enkeltepoker; gjerne med kunstneriske retninger, politiske eller religiøse ideologier, eller sosiale forhold knyttet til disse.
Det forfatningsmessige limet knyttet til religiøs, politisk og militær historie, er framtredende. Dette er et museum som først og fremst skal vise samfunnsframvekst og statsframvekst. Vel så interessant - og kanskje mer uventet - er imidlertid hvorledes gjenstander fra dagliglivet blir flettet inn i denne makrohistorien. Porselensfigurer fra 1600-tallet med med kritisk-humoristisk blikk på sin samtid er for eksempel sjelden vare i et museum av dette slaget.
De faste utstillingene ved Det historiske museet favner fra Karl den store til Den europeiske union. ( Utstiilingsplakat og logo hentet fra hjemmesiden til museet). |
I utstillingene er det også lagt vekt på å vise på hvilken måte religiøse dissenterbevegelser og kunstneriske nyvinninger bidrar til fortellingen om hvordan en nasjonal identitet har vokst fram. Både Luther og Goethe er tydelig satt inn i sin samtid. Samtidig framheves enkeltgjenstander som symbol for brudd og endringer i forløp. For sjelden er vel assosiasjonsmulighetene større ved museumsbesøk enn når en kan stå framfor Napoleons karakteristiske hatt eller Hitlers enorme skrivebord.
Avsluttet dette museale maratonløpet med en tur i kinosalen. Der vises en film som gir et resyme av det som formidles i utstillingene. Filmen anbefales absolutt, da den gjør det enklere å se sammenhenger de i mangfoldige utstillingsopplevelsene i dette svære formidlingskomplekset.
Fra utstillinga av fly på Tekniske museum. |
( http://www.sdtb.de )
Teknisk museum er også et museum som krever tid. Hadde om lag 3 timer til disposisjon. Det viste seg å være i minste laget. Da fikk jeg med meg de viktigste delene av utstilingene. Men noe særlig tid til fordypning ble det ikke. Teknisk museum er også et svært og komplisert anlegg å finne fram i. Bildet av alle flya som henger utstilt mellom etasjene i det som vel regnes som hovedfløyen, gir en pekepinn på dimensjonene.
Der jeg brukte mest tid, og det som også gjorde sterkest inntrykk, var den enorme jernbanehallen. Utstillingene her forteller historien om byggingen av det moderne Tyskland; der jernbanenettet utgjorde selve nervetrådene i bestrebelsene for å samle ulike småstater til én, industriell stormakt midt i Europa. Ikke bare den indre samlingen av landet berettes. Keiserrikets imperialistiske ambisjoner blir også tydeliggjort, blant annet ved utstilling av lokomotiv som ble brukt i framstøtene for å kolonisere Kongo og andre områder av Afrika.
"Lebensraum": For å forsøke erobre Sovjetunionen i 1941, ble slike lokomotiv satt inn. |
Videre til jernbanen i moderne tid: Fra arbeidet med å lage felles standarder for skinnebredde, til moderne høyhastighetstog. På dette tidspunktet i utstillingsgjennomgangen klarte jeg imidlertid å gå meg vill mellom skinneganger, vekslere, stasjonbygningsmodeller, damplokomotiver og sovevogner. Men vakter er der stort sett overalt på disse museene. Så vegen ut ble raskt tydeliggjort for en forvirret nordmann - vant til å takle langt mer unnselige utstillingsmessige utfordringer enn slike som disse...
Kuvogn - brukt til å frakte jøder til utryddelsesleire |
Det tekniske museet: Fra utstillinga om fotografiets historie. |
Du har fått med deg mye på kort tid. Interessant lesing. Om jeg fikk velge, så hadde det nok blitt Teknisk museum.
SvarSlettTakk for hyggelig kommentar! Alltid kjekt å få tilbakemeldinger på det en skriver. Teknisk Museum er absolutt å anbefale!
SvarSlett