Spor 1:Kirkegata i Ålesund. Nederst i denne gata vokste Ambrosia Tønnesen opp. |
Hellebroa, Ålesund: De innlagte mikrorundkjøringene på begge
sider av broa kan være strie å forsere. Iallfall i bil. Og iallfall på en
fredags ettermiddag når himmelen er blå, sola står høyt, og de mest brautende
blant bilister har fått skistativ på taket, solbriller på nesa, flerfoldige salvesorter
med svindyr solfaktor sirlig senket ned i ryggsekkens smale sidebur, og GPS’en
nøyaktig plottet inn mot målet: hytta på Bjorli.
Likevel var det dette jeg satt meg fore denne første
fredagen i mars 2012. Det fikk bare være slik denne gangen, lød budskapet jeg gjentok for meg selv under broforseringen. For om trafikkbildet var
kaotisk, var oppdraget desto mer tydelig: Søk opp skulpturelle spor etter
Ambrosia Tønnesen, landet første kvinnelige billedhugger! Og det kjapt:
Blogginnlegget skal foreligge 8. mars, kl. 08.00 presis!
Enklest da å ta utgangspunkt i der det begynte: Kirkegata på
Aspøya i Ålesund. Kirkegata, som midt på 1800-tallet ble kalt Møllerbakken, og
som var byens mest populære akebakke. Her krydde det av unge og gamle
ake-entusiaster. For Ålesund var trangbodd.
Og Aspøya mest av alt. Faktisk var bydelen Aspøya blant de mest trangbodde
områdene i hele landet i siste halvdel av 1800-tallet. Folk var, bokstavelig
talt, stuet sammen i små og trekkfulle bolighus, med lite rom til annet enn å
spise og sove. Dermed ble det til at man oppholdt seg utendørs det meste av
tida. Gater og veger ble da vel så mye oppholdsrom og tumleplass, som de ferdselsårene de var ment som.
Spor 2: Byste av konsul Peder Elibert Tonning, utenfor Aalesunds Museum. |
Ikke mye er nedtegnet om Ambrosia sin oppvekst her i strøket.
Mest kjent er fortellinga om den viltre og uvørne jentungen som klarte å stå
hele vegen ned den islagte Møllerbakken på bare ei skøyte! Og som datter av
dampskipsfører Abraham Tønnesen og hustru Thomine, kan vi slutte at det nok var
helt andre framtidsplaner enn billedkunst, som ble tiltenkt denne nest yngste
jenta i en søskenflokk på fem, da hun ble født i 1859.
Da Ambrosia var 8 år gammel, døde faren. Mora, Thomine, satt
dermed alene igjen med ansvaret for barneflokken. Og det i kår som må ha vært
alt annet enn romslige. Ambrosia fikk likevel fullført Aalesund Borgerlige
Pigeskole i 1874, og ble konfirmert i Ålesund kirke samme året.
To år seinere finner vi henne i Bergen, der hun bor hos ei
eldre søster. Trolig flyttet også resten av familien til hansabyen på denne
tida.
I Bergen får hun etter hvert jobb som lærer. I denne
perioden våkner også interessen for kunst. Ambrosia tar kveldsundervisning i
tegning, og begynner så smått å modellere.
Ambrosia blir i Bergen til 1884, da hun bestemmer seg for å
søke permisjon fra sin lærergjerning. Planen er å dra til København for å utdanne
seg videre som kunstner.
Permisjonen blir innvilget. Vikaren må hun imidlertid selv
betale.
Spor 3: Bysten av "Lille Randi", som tilhører Ålesund Kunstforening. Her plassert på utstillinga ved Sunnmøre Museum, med kunstneren selv avbildet i bakgrunnen. |
Støtte fra et legat gjør det likevel mulig å realisere drømmen
om studier i København. Ambrosia blir tatt opp som elev av den norske
skulptøren Stephan Sinding. På dette tidspunktet er det at hun bestemmer seg
for å bli billedhugger.
Etter et års tid i den danske hovedstaden går ferden videre
til Tyskland og Berlin. I Berlin deltar hun for første gang på utstillinger. Og
ett av hennes hovedverk, marmorstatuetten «Forlatt», stammer fra oppholdet her.
Paris var likevel den byen som kom til å bety mest for
Ambrosia Tønnesens videre utvikling som kunstner. Hele 23 år bodde hun i den
franske hovedstaden. Det var imidlertid så vidt hun klarte å komme seg dit:
I sin grundige
artikkel om Ambrosia Tønnesen og hennes verk (Aalesunds Museums Skrift nr. 6,
1975) skriver Kjell Skorgevik at på dette tidspunktet – i 1888 – var
lærerjobben sagt opp. Den unge kunstneren stod dermed helt uten inntekter. At
Ambrosia ikke kunne ett eneste ord fransk, gjorde heller ikke Paris-utsiktene
særlig enklere. Løsningen kom til slutt - fra Bergen, der hun må ha hatt gode
støttespillere: Driftige bergensdamer sørget nemlig for å samle inn til sammen
kr. 900 til hennes videre studier; et betydelig beløp på denne tida.
Dermed kunne Ambrosia Tønnesen reise til Paris. Med seg i
kofferten hadde hun en anbefaling fra professor Gude. Anbefalingen viste seg å
være avgjørende. På grunn av den klarte hun nemlig å bli opptatt som eneste
elev av Rene de Saint Marceaux, en av datidens aller mest kjente franske billedhuggere.
Språkbarrieren lot seg også løse: Marceaux snakket godt tysk.
Spor 4: Portrettbyste av industripioneren J. E. Devold, plassert i Byparken. |
Noen år senere, i 1910, flyttet Ambrosia Tønnesen selv tilbake
til Norge, og til Bergen. Atelieret her ble hennes base fram til hun døde i
1948.
Selv om Ambrosia Tønnesen dermed aldri igjen kom til å bli
boende i sin fødeby Ålesund, har hun så visst satt sine tydelige, skulpturelle
spor også her i byen. Spor som vi kan nyte synet av den dag i dag. Det aller
siste arbeidet fra hennes hånd, minnestøtta med portrettet av Peder Knudsen,
kom på plass ved Ålesund Kirke samme året som Ambrosia døde, i 1948.
Spor 5: Det siste arbeidet: Portrettrelieff av organist Peder Knudsen, utenfor Ålesund Kirke. (Inne i kirka er for øvrig et arbeid til av AT; bronsekrusifikset "Kristus korsfestet". ) |
Ambrosia Tønnesen nærmet seg altså de 90 da hun laget dette
portrettet.
Plasseringa av det, like ved der hun selv hadde vokst
opp og blitt konfirmert, markerer dermed også en symbolsk tilbakevending til
utgangspunktet for denne pioneren blant våre kvinnelige kunstnere.
Ambrosia Tønnesen i sitt atelier. (Avfotografert fra utstillinga ved Sunnmøre Museum) |
Mer om hennes liv og kunst kan for øvrig beskues i Ålesund nettopp i disse dager. For på Sunnmøre Museum vises utstillinga «Ambrosia Tønnesen. Stenhugger i det Fine»; ei vandreutstilling som akkurat nå er innom hennes fødeby. Absolutt verdt et besøk er den også. Så visst er den det!
Musikk hører med, også når man er ute på skulpturelt sporingsoppdrag. I og med at ferden ender ved kirka passer egentlig St. Francis med Gretchen Peters ganske så bra:
Et interessant innlegg om Ambrosia Tønnesen! Har hørt om damen tidligere, men det var supert å få mer stoff. Takk for tilførsel av nye kunnskaper.
SvarSlettTakk for hyggelig tilbakemelding:) Kjekt å jobbe med slikt stoff når det blir lest og satt pris på!
Slett