Om sykkelens inntog i Ålesund

"Cyclisten"s medlemmer iført klubbens uniform (pluss en ukjent bergenser iført slips) foreviget før starten på et sykkelløp med start og innkomst på Borgundbroa, en søndag i august 1895. Legg spesielt merke til fothvilerne. Disse ble brukt i unnabakker for å holde beina unna pedalene. For disse syklene hadde ikke frihjul. Luft i ringene, var de imidlertid utstyrt med! (Foto: Aalesunds Museum)

Avisene melder for tida om at sykling er blitt den nye folkesporten her til lands. Sykkelløp som Den store styrkeprøven og Birkebeiner-rittet fulltegnes i løpet av noen sekunder, lokale sykkelklubber opplever solid tilstrømning av nyfrelste sykkelentusiaster, og stadig flere bruker tohjulingen til og fra arbeid.

Også her i Ålesund er sykkelinteressen økende. Utbygging av sykkelsstier, traseer og annen tilrettelegging for syklister har imidlertid så langt ikke vært  mye å skryte av.  Så vidt jeg husker rangerte Ålesund høyt blant de byer i Norge som er dårligst tilrettelagt for de som ønsker å ta seg fram med pedalhjelp, i en undersøkelse som ble gjort for ei tid tilbake. Men om ikke syklistene har hatt (eller har) særlige muligheter til å utøve aktiviteten uten å risikere å havne i klammeri med bilister eller andre vegfarende, er det greit å kunne slå fast først som sist: Sykkelen kom til byen før bilen! For, da den første automobil rullet gjennom Ålesund en augustdag i 1908 ( Se Tidsskrift for Sunnmøre Historielag, 1986), hadde sykkelen vært synlig i bybildet en god del år allerede.

Procol Harum i Borgundgavlen

For ganske nøyaktig 35 år siden, søndag 6. juli 1975, var Borgundgavlen i Ålesund åsted for en begivenhet av de sjeldne. Midt i hjertet av det vanligvis så fredsommelige museumsområdet fant nemlig sted den største musikkbegivenheten byen til da hadde sett: FestiGavla 75! Riktignok var ikke FestiGavla det første arrangementet i sitt slag - heller ikke i Borgundgavlen. Likevel var det det klart dristigste: For juli på Sunnmøre kan være lunefull, med både skodde og regn. Og som kjent blir jo fallhøyden desto større, jo større den økonomiske satsingen er.

Denne dagen stod imidlertid værgudene arrangøren, Ålesund Jazzklubb, bi. Og undertegnede, som var så heldig å få være blant de 3000 som fylte den gamle stemneplassen, fikk en musikalsk opplevelse som  fremdeles huskes med glede!

Platebutikkene - en epoke går mot slutten

Vinylentusiaster får ha meg unnskyldt - men liten tvil er det at en historisk epoke går mot sin avslutning. Epoken da musikk var noe fysisk. Noe man ikke bare fylte ørene med , men som også opptok hylleplass i stua - eller på gutterommet. Musikk var noe å holde fast ved: Omslaget. Tekstene. Bildene: Rom for fortolkninger. Rom for informasjon. Rom for beundring. Og, ikke minst, statussymbol for ungdom, i ei tid da få slike fantes. Noe vi stolt viste fram. Noe vi diskuterte i friminuttene. Noe å skryte av.

Boka om bygginga av Ålesund kirke

Ålesund kirke. (Foto: Bjørn Halvorsen)

Den 14. juni 1904 besluttet Ålesund bystyre å innby norske arkitekter til en konkurranse om ny kirke i Ålesund. Den skulle komme i stedet for den som var blitt ødelagt under bybrannen et halvt år tidligere. Kirka skulle ligge på samme tomta som den gamle. Den skulle romme 1000 sitteplasser, og skulle oppføres til en pris av 150 000 kroner.

                                         

Bellman i byen

Ikke noe tyder på at Carl Michael Bellman (1740-1795) noen gang tok turen til Ålesund. For det første var ikke Ålesund blitt særlig til by da den svenske dikteren levde. For det andre reiste han ikke mer enn høyst nødvendig; preget som han var av fattigdom og gjeldsproblemer gjennom det meste av sitt liv.
Like fullt var det svensken sine tekster som unisont ble avsunget  fra trappa utenfor Løvenvold kino, midt i Ålesund, under årets feiring av nasjonaldagen. Framføringen var det Heibergs Mandskor som stod for, og minikonserten ble gjort i forbindelse med at TV 2 gjorde opptak fra denne dagen.

                                         Heibergs Mandskor, 17. mai 2010.

Da 17. mai- feiringa fikk sitt gjennombrudd i Ålesund.

    Nytorget - eller Lorchenestorget - ved Hellebroa var samlingssted for den første omfattende 17. -feiringen  i Ålesund.   (Bildet tilhører Aalesunds Museum)

Mai 1884 var sur og kald, og 17. mai var ikke noe unntak. For allerede da det tyske musikkorpset, som var leid inn for dagen, vekket opp befolkningen kl. 06.00 om morgenen, var regnet "uafladeligt nedøsende". Været forhindret likevel ikke at 17. mai 1884 ble den mest storslagne byen til da hadde opplevd.

1. mai 2010. Rapport fra Trondheim

Årets 1. mai ble tilbrakt i Trondheim.
Trass i vinterlige værforhold og en vindstyrke som var nordvestlandet verdig, ble likevel ulike arrangement gjennomført etter planen. Trønderhovedstaden har lange radikale tradisjoner. Trondheim var byen der Fagopposisjonen av 1911, anført av en ung Martin Tranmæl, gjorde livet surt for sosialdemokratene i Det norske Arbeiderparti. 19. november dette året vedtok nemlig en samlet trøndersk fagbevegelse krav om at partiets politikk måtte legges om i en mer revolusjonær retning. Parlamentarismen var en omveg - eller helst en blindveg - mot målet: det klasseløse samfunnet.