Glimt fra kommunevalgåret 1904

Deler av Ålesunds sentrum kort tid etter bybrannen.
Murbygninga som står igjen, er byens fengsel.
(Foto: Aalesunds Museum.)

Brannåret 1904 var også valgår i Ålesund. Den nedbrente byen dannet ei dyster ramme rundt valgkampen. Men inn i mellom brannruiner og provisoriske boligbrakker, vokste planer om en ny by fram.

Kristofer Uppdal, Reinert Torgeirson og bybrannen i Ålesund

 Natt til lørdag 23. januar 1904 brant Ålesund ned. Det meste av bebyggelsen i sentrum - ca. 850 bygninger - ble flammenes rov. Mer enn 10 000 av byens ca. 12 500 innbyggere mistet hus og hjem. I tida som fulgte søkte en rekke arbeidsfolk fra fjern og nær mot den nedbrente byen. 

En del av de tilreisende var såkalte "nistebønder" ; det vil si folk fra bygdene omkring Ålesund som dro avgårde med båt og nistebomme, overnattet ombord, og levde av maten de hadde med seg hjemmefra. Dermed kunne de jobbe for knapper og glansbilder. Dessuten verken trengte de, eller ønsket, å delta i noen fagforening. De var fiskebønder - sjølhjulpne - og stod som sådan svært langt unna arbeiderbevegelsens ideologiske fundament.

 På motsatt side stod de omreisende arbeiderne, s.k. "rallarar" eller "slusk". Disse var ofte klassebevisste, opptatt av organisering og solidaritet. Slusken sørget for ei radikalisering av det politiske liv i byen, og bidrog til etablering av foreninger innenfor de fleste bygningsfag, og til dannelsen av byens lokallag av Arbeiderpartiet.

Boka om bygginga av Ålesund kirke

Ålesund kirke. (Foto: Bjørn Halvorsen)

Den 14. juni 1904 besluttet Ålesund bystyre å innby norske arkitekter til en konkurranse om ny kirke i Ålesund. Den skulle komme i stedet for den som var blitt ødelagt under bybrannen et halvt år tidligere. Kirka skulle ligge på samme tomta som den gamle. Den skulle romme 1000 sitteplasser, og skulle oppføres til en pris av 150 000 kroner.