Glimt fra kommunevalgåret 1904

Deler av Ålesunds sentrum kort tid etter bybrannen.
Murbygninga som står igjen, er byens fengsel.
(Foto: Aalesunds Museum.)

Brannåret 1904 var også valgår i Ålesund. Den nedbrente byen dannet ei dyster ramme rundt valgkampen. Men inn i mellom brannruiner og provisoriske boligbrakker, vokste planer om en ny by fram.

Om ferie - før og nå



Feriemåleksempel 1: Dome Beach, Kypros.



De fleste har noen jobbritualer som må utføres før ferien setter inn. Selv rydder jeg skrivebordet. Å forlate kontoret med ei skinnende, tom skrivebordsplate, er en viktig forutsetning - kanskje den aller viktigste - for å kunne tre inn i såkalt feriemodus. Ryddejobben gir anledning til å se over mye av det som er gjort siste året. Dermed markeres avslutning på en arbeidsperiode, og nullstilling før den neste tar til. Og mellomrommet fylles, av nettopp - ferie!

Kristofer Uppdal, Reinert Torgeirson og bybrannen i Ålesund

 Natt til lørdag 23. januar 1904 brant Ålesund ned. Det meste av bebyggelsen i sentrum - ca. 850 bygninger - ble flammenes rov. Mer enn 10 000 av byens ca. 12 500 innbyggere mistet hus og hjem. I tida som fulgte søkte en rekke arbeidsfolk fra fjern og nær mot den nedbrente byen. 

En del av de tilreisende var såkalte "nistebønder" ; det vil si folk fra bygdene omkring Ålesund som dro avgårde med båt og nistebomme, overnattet ombord, og levde av maten de hadde med seg hjemmefra. Dermed kunne de jobbe for knapper og glansbilder. Dessuten verken trengte de, eller ønsket, å delta i noen fagforening. De var fiskebønder - sjølhjulpne - og stod som sådan svært langt unna arbeiderbevegelsens ideologiske fundament.

 På motsatt side stod de omreisende arbeiderne, s.k. "rallarar" eller "slusk". Disse var ofte klassebevisste, opptatt av organisering og solidaritet. Slusken sørget for ei radikalisering av det politiske liv i byen, og bidrog til etablering av foreninger innenfor de fleste bygningsfag, og til dannelsen av byens lokallag av Arbeiderpartiet.

Bodø i høstsol med havfiske i fokus

Bodø - badet i septembersol.

Forrige uke gikk turen til Bodø. Bakgrunnen var en konferanse arrangert av Kontaktrådet for Fiskeri- og Kystmuseer, prosjektgruppa som jobber fram et nytt historieverk om Norges Fiskeri- og Kysthistorie og Høgskolen i Bodø. Fiskerihistorikerne Jón Thór fra Universitetet i Akureyri, Island og Jóan Pauli Joensen fra Universitetet i Thorshavn, Færøyane, sørget for at det faglige innholdet fikk et mer omfattende Nordsjø-perspektiv enn bare det rent norske. I tillegg bidrog flere norske historikere med foredrag knyttet til vår egen utvikling som fiskeri- og kystnasjon. Et særlig aktuelt innlegg stod avtroppende direktør for Museum Nord, Pål Christensen, for. I disse dager, da de årelange havrettsforhandlingene med Russland er i ferd med å bli avsluttet, ga han et historisk riss av denne både kompliserte, langvarige og krevende prosessen.