Aalesund- og Borgundberetninger: Bodøtur 2: Norsk Luftfartsmuseum og Kjerringøy

Norsk Luftfartsmuseum

Tilbake fra den musikalske tankeflukten til Skottland, nærmer flymuseet seg. Det mest iøynefallende er kontrolltårnet. Få er det vel ikke som på veg til Bodø Lufthavn har fått øye på dette kontrolltårnet, trodd at de var fremme - og gått av bussen noen stopp før flyplassen.

Noen tur til værs får du imidlertid ikke på Norsk Luftfartsmuseum ( http://www.luftfart.museum.no/) - men nesten: Flysimulatoren ga iallfall meg en uforglemmelig tur i en dobbeltdekker; der jeg, etter å ha sneiet toppene av en velvoksen furuskog og nesten krasjlandet i en åker, i siste liten unngår kollisjon med ei fjellside av det mer utilgjengelige slaget - og faktisk makter å komme ned på bakken uten så mye som ei skramme...

Noe mørbanket og med enkelte ledd som virket foruroligende lealause, klatret jeg ut av simulatorkabinen, og ga meg utstillingene i vold. Utstillingene ved Norsk Luftfartsmuseum er delt i to: En militær del og en sivil del. Brukte så pass mye tid på den sivile at det ble ikke så mye igjen til den militære. Det er også litt av utfordringene ved slike omfattende utstillinger: Å skulle velge mellom ei overfladisk besøksrunde eller mer fordyping i enkeltelementer. For her er absolutt nok å fordype seg i. Noe som virkelig fascinerte var fortellinga om utbygginga av kortbanenettet. Disse småflyplassene - eller Kyllingmarkene - som de ble kalt etter samferdselsminister Håkon Kyllingmark - som regnes som arkitekten bak dem - skapte helt nye kommunikasjonsmønster her til lands. Først og fremst Nord-Norge, men også ikke minst Vestlandet, ble bundet tettere sammen av Widerøe-flya, som trafikkerte dette rutenettet. Tankevekkende å reflektere omkring dette: hvorledes disse flyplassene ikke bare bidrog til modernisering innenfor samferdsel, men også til bygging av en felles identitet, mellom regioner og mellom landsdeler.

Spionflyet U2

U2-flyet hører også denne delen av utstillingene til. Spionflyet som var med å feste tommeskruen omkring den kalde krigen enda tettere, synliggjør et forhold som ikke huskes så ofte i dag, mer enn 20 år etter Berlinmurens fall: Norges, og ikke minst Nord-Norges, strategiske betydning som NATO-utpost mot øst. Ei fortelling dette, fra en periode preget av frykt og mistenksomhet - og av klart definerte fiendebilder.

Avsluttet museumsrunden med besøk i i utstillinga "Drømmen om Syden": Med Moltustranda som sunnmørsk referanseramme vises en film som på en humoristisk måte framstiller vårt syn på Syden - og, ikke minst, assosiasjoner rundt dette begrepet. Filmen framstiller selsomme eksempler på tilstanden "Nordmann i Syden", og de muligheter denne tilstanden gir for å kunne utøve tøylelsesløs livsutfoldelse - svært så langt fra Moltustranda og lignende steder på sunnmørskysten.

Etter både simulator-rystende, tankevekkende og lattervekkende inntrykk fra Norsk Luftfartsmuseum, gikk ferden videre til handelsstedet Kjerringøy. Kjerringøy, som i perioder var det mest velstående handelsstedet i Nord-Norge, er ikke minst kjent som bakteppe for en rekke av Knut Hamsuns mest fargerike romaner.

Hagen på Kjerringøy.

Før omvisningen fikk vi bivåne et bildespill om kjøpmann Zahl og de andre som holdt til her på 1800-tallet. I og med at husa på Kjerringøy stod ubebodde omtrent hele perioden fra 1900 til stedet ble museum på slutten av 1950-tallet, er mye av inventar og utstyr bevart. Dette gjør ei vandring i naust, brygger, krambu og våningshus til litt av ei tidsreise.

Fra spisestue og salong.

Tidsreise-fornemmelsen forsterkes ved at handelstedet ligger plassert slik at det unngår visuelle forstyrrelser fra vår tid. Dyktige guider ga oss levende skildringer av hvorledes de hadde det, både handelsmenn, tjenerskap og legdefolk. Ikke minst gir rominndeling, romstørrelse og romplassering tydelige signaler om hvor på den sosiale rangstige de ulike kategoriene hørte hjemme - bokstavelig talt.

Fra kramboda.

For en vestlending, vant med å formidle byggeskikk og boforhold fra langt mer egalitære strukturer enn dette, er nok fortellinga om Kjerringøy som et klassesamfunn i miniatyr, den som sitter sterkest igjen etter besøket. og - selvsagt - det lave lyset mot båt og brygge, som falmet som fløyel i det september-ettermiddagen omskapte seg til kveld.

Og Knut Hamsun? Hans byste står på sokkel plassert på ei mark mellom naust og våningshus.

Hamsun på sin sokkel.

Noe særlig om han blir vi ikke fortalt - men spør gjør vi likevel. Museumsfolk på tur har det jo med det. Både August, Edvarda og ikke minst badedyna til kjøpmann Mack - er jo noe vi fremdeles bærer med oss, selv om det begynner å bli noen år siden vi sist besøkte dette uforlignelige litterære universet.