Østfoldingen som oppdaget Sunnmørsfjella

Kneisende på sin sokkel øst for Fjellstua.

"Kneisende" er et ord som ikke er blant de vanligste i dag. Sannelig om jeg egentlig vet lenger hvilke assosiasjoner det ordet innbyr til. Som beskrivelse av statuen av Kristofer Randers fant jeg likevel ikke noe mer passende uttrykk. Iallfall ikke der og da - vel forsynt med kaffe og eplekake på Fjellstua, og klar til å begynne på hjemturen denne seinvintersøndagen i mars.

Adelsmannen som forsvant.

Under et sjeldent anfall av loftsrydding forleden, kom jeg over en kartong med gamle punk- og new wave-singler. Ei av disse ansporet til å finne mer ut om forsvinningen til en engelsk adelsmann:

Historien føres tilbake til vinteren 1973. Da ble Richard John Bingham, den 7. jarl av Lucan, skilt fra Veronica Mary Duncan, som han hadde vært gift med siden 1963. De hadde 3 barn sammen. Lorden, som var utdannet ved Eton og hadde ei militær karriere bak seg, var også opptatt av gambling, og hadde etter hvert pådratt seg ei betydelig gjeld.

Da Nansen svingte hatten på Ålesund havn.

Ålesund, 22. juli 1896: Oscar 2. går i land på Skansekaia. (Foto: Aalesunds Museum.)

Året 1896 var preget av flere fasjonable besøk til Ålesund. Den mest prominente gjesten var nok den tyske keiser, Wilhelm 2. Torsdag 16. juli ankret keiserskipet "Hohenzollern" opp på Aspøvågen. Selv om keiseren denne gangen holdt seg ombord med sitt mannskap på 295 personer, sørget skipsorkesteret for at tilroende ålesundere både fikk høre "Ja, vi elsker" og andre musikkstykker framført fra skipsdekket. Trolig fikk også noen glimt av Wilhelm selv -- uten at det vites for sikkert.

Noen dager seinere, 22. juli, var selveste kongen, Oscar 2, på besøk.

Kristofer Uppdal, Reinert Torgeirson og bybrannen i Ålesund

 Natt til lørdag 23. januar 1904 brant Ålesund ned. Det meste av bebyggelsen i sentrum - ca. 850 bygninger - ble flammenes rov. Mer enn 10 000 av byens ca. 12 500 innbyggere mistet hus og hjem. I tida som fulgte søkte en rekke arbeidsfolk fra fjern og nær mot den nedbrente byen. 

En del av de tilreisende var såkalte "nistebønder" ; det vil si folk fra bygdene omkring Ålesund som dro avgårde med båt og nistebomme, overnattet ombord, og levde av maten de hadde med seg hjemmefra. Dermed kunne de jobbe for knapper og glansbilder. Dessuten verken trengte de, eller ønsket, å delta i noen fagforening. De var fiskebønder - sjølhjulpne - og stod som sådan svært langt unna arbeiderbevegelsens ideologiske fundament.

 På motsatt side stod de omreisende arbeiderne, s.k. "rallarar" eller "slusk". Disse var ofte klassebevisste, opptatt av organisering og solidaritet. Slusken sørget for ei radikalisering av det politiske liv i byen, og bidrog til etablering av foreninger innenfor de fleste bygningsfag, og til dannelsen av byens lokallag av Arbeiderpartiet.

Keith Richards, Henrik Ibsen og Hellesylt

Som så mange andre brukte jeg deler av juleferien til å lese Keit Richards' selvbiografi, "Livet". For en som har fulgt denne gruppa mer eller mindre jevnt, siden midten av 60-åra ga Stones-gitaristens framstilling derfor en rekke assosiasjoner også knyttet til egen oppvekst:

"Raadhuset" i Ålesund rives.

"Raadhuset" , en søndag seint i november 1910, i det gravemaskinen gjør seg klar.

I disse dager fjernes det såkalte "Raadhuset" fra tomta ved Høgskolen i Ålesund. "Raadhuset" bærer med seg en historie som kan knyttes til utgangspunktet for byens visuelle utforming for mer enn hundre år siden. Defor er det vel verdt å dvele litt ved opprinnelsen til dette bygget:

Trenaglen fra "Fox" - Epilog



Trenaglen fra "Fox". (Foto: Ragnar H. Albertsen.)

John Franklin var født i den engelske småbyen Spilsby i Lincolnshire i 1786. Som ett av 12 barn måtte han tidlig ut for å tjene til livets opphold. Og allerede som fjortenåring gikk han inn i den britiske marinen. Her ble Franklin værende, og deltok både i slaget på København red i 1801 og i slaget ved Trafalgar i 1805. I 1820-årene ledet han flere ekspedisjoner som skulle utforske nordkysten av Canada. På den første av disse, Coppermine-ekspedisjonen, døde 11 av 20 deltakere av sult. De andre overlevde ved bokstavelig talt å spise alt som var tilgjengelig - til de ble berget av indianere. Etter dette ble John Franklin kjent som "Mannen som spiste støvlene sine".