Stallane rives

Stallane sine siste dager, fotografert 6. oktober 2018.

Duften. Alltid den samme, stramme. Den kom fra pissoaret vi daglig passerte; på vegen fra buss-stoppet på Utstillingsplassen til Nørvøy skole. Noe må det vel være i det som påstås at luktene er det vi husker best og lengst. Iallfall er det duften fra pissoaret som først dukker opp i minnet når temaet Stallane blir brakt på bane. 

Da partivesenet kom til Ålesund

Fra krysset Kirkebakken/Prestegata. Murgården er hjørnehuset til venstre.
 Bildet er tatt i 1890-åra.
 (Aalesunds Museums arkiv)

Tidlig på kvelden, 28. desember 1883, lot fire kjøpmenn og en lærer julehygge være julehygge. De trådte ut i det ålesundske vintermørket, og satte kursen mot Murgården i Kirkegata.

De fem kom fra ulike kanter av byen. De hadde ulik bakgrunn. Men ett hadde de til felles: Deres mål var å slå sprekker i det overflatebildet av politisk harmoni som rådet i den lille kystbyen på nordvestlandet.

Motstandsmuseet i Amsterdam

Museumsbygninga. (Bildet er hentet fra museets egne hjemmesider.)

Av og til tar museumsbesøk en annen vending enn forventet. Slik også en septemberdag i Amsterdam. Det nederlandske "motstandsmuseet", eller Verzets Museum er blinket ut som besøkmål denne tirsdagen.

Byparken

Byparken i høstmørket. Fotografert i desember 2015.

Et tidsbilde, først: Syttende mai, midt på 60-tallet: Vinden skaper mønster av skygger fra greiner og blad i gamle, ærverdige trekroner. Et skyggespill i takt med musikken? Nesten til å tro; her mellom trærne ved foten av byfjellet Aksla.

Nordavinden får også korpsmusikken til å bære i ulike retninger, med ulik styrke. De hvite, røde og blå remsene i 17. mai-sløyfa finner sin egen, blafrende rytme. Det lille flagget jeg har hatt med meg i toget, henger for det meste slapt ned. Utmattet etter å ha blitt viftet med i ett kjør langs den lange togruta fra kirka inn til sjukehuset og ut igjen – til endepunktet Utstillingsplassen.

Da Søren Jaabek sa ja til Latinskolen

Latinskolen, sett fra Øwregata.
Fotografert en hustrig desemberdag i 2014.

Stortinget opplevde noen hektiske maidager i 1863. Blant mange andre saker skulle det behandle tre søknader fra Romsdals Amt om å få opprette s.k. lærde skoler.  Både fra Molde, fra Kristiansund og fra Ålesund, var søknadene lange og velformulerte. Og, for virkelig å vise sitt sterke engasjement, hadde forkjemperne også samlet inn betydelige beløp til formålet.

Telefoniske tilbakeblikk

Ålesund - slik byen såg ut på den tida da den første telefonen kom hit. (Foto: Aalesunds Museum)

 Å ringe er ikkje kva det var – lenger. Det var det likevel ganske lenge. Fram til kanskje for ti, kanskje for 20 år sidan. Det kjem an på korleis ein reknar det. Så vidt eg hugsar tok dei første mobiltelefonane til å dukke opp på byrjinga av 90-talet. Nokre blytunge beist var dei. Dei måtte berast i ein bag, og dei kosta ein formue. Så noko vidare utbreiing, det fekk desse telefonane aldri.

Langt tryggare då med den velprøvde, grå 67-modellen. Den hadde både plystretone og eige bord i entreen. Plasseringa var nøye uttenkt. For her måtte alle som stakk innom, ta underet i augesyn, før dei kunne tre inn i stova.

Da C. J. Hambro var med på å hjelpe Ålesund.

Ålesund i ruiner. Buholmen er en av få bydeler som står igjen.
(Foto: Aalesunds Museum.)

Da den knapt 19 år gamle Carl Joachim Hambro en januardag i 1904 satte seg ned i sitt hjem i Bergen for å bla gjennom dagens avis, måtte han gni seg i øynene. Han måtte lese om igjen. Og om igjen. Overskriftene formelig slo mot ham: En av landets driftigste byer, fiskeribyen Ålesund, var utslettet! Tusenvis av mennesker var drevet på flukt av flammehavet. Under den kraftige vinden var hundrevis av bygninger i løpet av få timer forvandlet til rykende ruiner. 

Da Ålesund fikk museum

Julehelga i 1902 raste et forrykende uvær langs norskekysten. Verst var vinden omkring midnatt julaften, da det blåste "...med enestaaende voldsomhed." - i følge Søndmørsposten. I Norddalen, i Ørskog og på Stranda rev vinden stabbur overende, og en rekke hustak ble flerret av. På Valderøya ble det også gjort omfattende skader på bolighus, og på Vigra var det flere fartøyer som slet seg løs fra fortøyningene.

Livbåten frå "Bergholm"

"Bergholm" og livbåten i  fredeleg farvatn.
(Bilete er henta frå Frithjof Sælen: "Sjetlands-Larsen". 1947)

Kr. 5000,- i belønning loves den som kan gi opplysninger som fører til pågripelse av 7 menn i en kvitmalt livbåt.

Slik stod det å lese i Sunnmørsposten onsdag 30. mars, i krigsåret 1943. Det var dei tyske okkupantane som stod bak etterlysinga.  

The Pussycats i Ålesund - og på Rockheim

Ett av få - muligens det eneste (?), fotografiet fra Pussycats-konserten i Torghallen.
(Sunnmøre Arbeideravis 6.12. 1965. Utlånt av Jan Olav Flatmark.)

Året var 1965. Jeg var ni år gammel, og Norges svar på The Rolling Stones – The Pussycats –

var ventet til Ålesund. Hadde nok fått med meg litt om gruppa. Den rødmalte dobbeltdekkeren som de fartet rundt i, var jo blitt selve symbolet på ungdomsopprør her til lands: Med langt hår og rufsete klær dro disse ungguttene omkring i landet, med et slep av kvinnelige fans, mens de spilte støyende piggtrådmusikk – og bodde, av alle steder, i en buss! Slike skikker vakte oppsikt over det ganske land; så også i Ålesund.

"Talabot" og salongpiken fra Ålesund

Kaptein Albert Toft hadde fått beskjed om at den forseglede ordren om bestemmelsested ikke måtte åpnes før skipet hadde lettet anker fra den overfylte havna i Alexandria. Da MS "Talabot" begynte innlastingen, oppdaget imidlertid mannskapet at kassene allerede var merket: ”MALTA” stod det, med store, tydelige bokstaver. Året var 1942; det aller mest dystre av alle de dystre krigsåra. Datoen var 1. mars.

I sølvberget

Minus femten ute, denne torsdagskvelden midt i mars. Toget rister, nærmest skaker, under en øredøvende støy. Vi har funnet oss hvert vårt klapp-sete i den trange vogna, og holder oss fast så godt vi kan. Egentlig en passende introduksjon - tenker jeg: dette skiftet fra den behagelige og vel tempererte turbussen, og over hit. For nettopp dette er det jo museumsformidling egentlig dreier seg om: Å trekke publikum direkte inn i den historiske rammen av det som skal fortelles. For de mange som hadde sitt daglige virke her i sølvgruvene på Kongsberg, representerte for øvrig togturen inn i fjellet et stort framskritt; nærmest et kvantesprang bort fra de uendelig lange og bratte stigene som tidligere måtte forseres for å komme til og fra de mørke og dype gruvesjaktene.

Fotefar etter Garborg

Jæren: Steingardar møter hav. Obrestad Fyr i bakgrunnen.

Skodda heng lågt over det eldgamle kulturlandskapet på Jæren, men med blå fargeklattar i blant. Steingardar i ulike nyansar av grått. Dei strekar terrenget opp. Som urokkelege forteljingar frå ei anna tid. Ei tid langt, langt unna den oljeøkonomien som smørjer velstand utover området i dag. Når ambisjonen er å finne fotefar etter Arne Garborg, verkar slike omgivnader som om dei skulle ha vore skapt av forfattaren sjølv.

Den første kvinne i Ålesund bystyre

Carla Barstad (Foto: Aalesunds Museum)

Carla Ludvika Barstad var den første kvinne som ble valgt inn i Ålesund bystyre, og visstnok den første folkevalgte kvinne i hele fylket. Barstad var født i 1870. Hun var altså 31 år, da hun, i 1901, entret den lokalpolitiske arenaen, som representant for partiet Høyre.

Om akevitt, agentinner og artenes opprinnelse

Trondhjems Sjøfartsmuseum.

Synlig er det. Og sentralt. Fra samtlige sider. Beliggende midt mellom hotell Royal Garden og broa som går over til bydelen Solsiden.  Likevel er jeg den eneste besøkende denne lørdagen midt i november. Slik bør det så absolutt ikke være! Trondhjems Sjøfartsmuseum synliggjør nemlig viktige brikker i det puslespillet som utgjør denne byens lange og mangfoldige historie.

Sunnmørsposten jubilerer!

Første utgave av Søndmørsposten,
utgitt den 30. november 1882.

De politiske kampene som ble utkjempet under vetostriden tidlig i 1880-årene, dannet grunnlaget for vårt partisystem. Grupperingen som etter hvert samlet seg under partibetegnelsen «Venstre», var pådrivere for at Stortinget skulle få større innflytelse, på bekostning av unionskongen og hans regjering. Denne striden skapte stort engasjement utover det ganske land. Striden nådde også Ålesund, den lille kystbyen på Nordvestlandet.

På ballongferd med sauen, anda og hanen.

Modell av den første varmluftballongen,
utstilt ved Science Museum i London.

Sauen het Montauciel. "Montauciel" skal bety noe sånt som «å stige til værs».  Anda og hanen hadde ikke navn. Prestasjonen stod de likevel sammen om: De var de første levende vesener som steg til værs i en varmluftballong. Utgangspunktet var fornemt nok: Slottet Versailles utenfor Paris. Så også med publikum: Både den franske eneherskeren, kong Ludvig 16., og hans hustru, dronning Marie Antoinette, trådte ut av sine kongelige kammers for å bivåne denne historiske begivenheten.

Om grever i den glemte byen

Larvik Museum

Grever er ikke hverdagskost. Iallfall ikke her til lands. Og spesielt ikke etter 1814. Før grunnlovsåret kunne imidlertid ett og annet adelig eksemplar tidvis skues også her. Særlig var Vestfold åsted for slikt. Under eneveldet huset Vestfold adelsmenn med makt langt utover herregårdens porter. Som kongens fremste embetsmenn i landet, omfattet deres innflytelse både offentlig styring og handel og kjøpmannskap. Dermed er det vel verdt å virvle opp denne historien – ikke minst i all nasjonsbyggingsiveren framfor grunnlovsjubileet i 2014.

Speidere i hundre år

Klar for speidertur, med avreise fra Rutebilstasjonen, tidlig på 60-tallet.
 (Foto fra boka.)

Allerede i 1911, nærmere bestemt den 8. mars, ble den første speiderguttavdelingen stiftet i Ålesund. I landssammenheng er dette svært tidlig. Det er til og med 17 dager før det landsomfattende Norsk Speiderguttforbund ble stiftet.

Historien om speiderguttbevegelsen i Ålesund er nå samlet mellom to permer, under tittelen «Ålesund Speiderguttavdeling. Speiding i Ålesund i 100 år.» Det er lektor og lokalhistoriker Kjell Skorgevik som har forfattet boka. Den kom ut i 2011, som Skrift nr. 2 i skriftserien til Stiftelsen Kjell Holm.

Politistreiken i Ålesund

Kanonbåten "Fridtjof"

  Under et besøk på Forsvarsmuseet i sommer kom jeg over modell av kanonbåten «Fridtjof». Sammen med flere andre fartøyer lå den oppankret på havna i monteren der marinebasen i Horten var rekonstruert. Kanonbåten «Fridtjof» var en del av det norske forsvaret ved inngangen til det forrige århundret. Dessuten ble den satt til å gjenopprette lov og orden i Ålesund noen høstdager i 1904.